Børge Ousland

Vi kom fram i natt. Etter 10 harde timer på ski har vi endelig nådd sydpolen. Vi så bygningene på ca 10 kilometers avstand og dermed fikk vi et ekstra skyv de siste km.

Når vi stod ved den kula som markerer sydpolen ble dette et beveget øyeblikk for oss begge. Jeg kom hit for tredje gang ,men for Fredrik var dette første gang. Han har også gått på ski til nordpolen , så han er ingen førstereisgutt på polare skiturer.
Jan Erik regner med å komme fram i løpet av det neste døgnet, og vi planen er at vi sammen flyr til PH i løpet av morgendagen.

Fra Fredrik.

Dette var en flott dag , og en utrolig seier og komme fram. Dagens hilsninger går til Bente, dette klarer du også. Til Trygve som ba meg gå likevel. Til barna mine Rikke , hristina og Petter. Jeg vet at dette har vært en tøff tur for oss alle , på mange måter. Men når jeg nå er kommet frem, og stod der med en klump i halsen , kjennte jeg at det var verdt slitet. JEG ELSKER DERE. Klem fra Pappa,

Jeg har fått et dikt:

En dag våknet jeg på sydpolen, et isøde. Alt er nord. Alle døgnets tider er smeltet sammen. Hvor går jeg da. Da hvar det en stemme som sa følg den kompassnålen som aldri sovner. Følg din egen vei. Innover , innover.

Mine tanker går også til Amundsen som lurte Scott her nede for snart 100 år siden. Og en stor takk til Børge som har gjort dette mulig for meg.

> På gamle trakter (Aftenposten, 9. desember 2005)

To spreke karer som er i sine beste år må kunne bevise dette med å gå langt på ski.

Derfor bestemte vi oss i går for å prøve å nå sydpolen på 2 dager. 60 kilometer på 2 dager.

Første del gikk veldig bra. vi klarte 30 kilometer på 10 timer i går. Og nå kun 30 kilometer igjen til målet.

Fredriks påstått innebygde klokke sviktet i dag. Dette medførte en times forsinkelse på morningen. Vi klarte uansett å gå 22 kilometer i ca -30. Vi trodde ikke det var så kaldt,men fikk dette opplyst fra Patriot Hills. Selv om det er kaldt er det et nydelig vær.

Fra Fredrik

Flott dag i går ,med frostrøyk som ga et trollsk lys og en fin stemning for skituren. Vi er omsider blitt vant til kulda , og synes ikke -30 er så ille.

I dag har jeg spandert på meg en ny rein trøye, og det føltes godt. Gnagsårene har som sagt hatt den beste forpleining , og nå meker jeg dem nesten ikke nåe jeg går.

Dagens Hilsen Går til jaktlaget den gyldne rypefot. Også kalt jaktlaget ute til Lunch.

Håper gutta har det bra , og at høstens minner fra vår kjære dal i Finnmark ennå evarmer.

Det hadde vært flott dersom en av gutta kunne ringt til HAns Mikkelsen og gitt han en hilsen fra meg.

Vi tilbakela 24 kilometer ,og er trålende fornøyd med dette. Noen grader varmere i dag, og det merkes. Vi har et godt og jevnt driv. Og har stort sett samme fart og rytme. Fredrik har fått noen gnagsår som må pleies underveis.

Jan Erik er nå kommet i siget, og klarte 20 kilometer i går. Han begynner å få tilbake kreftene etter mange dager uten å ta til seg føde.

Fra Fredrik

Som sagt nok en flott dag med et utrolig værfenomen der man ser te soler ved siden av hverandre.

Gnagsår er nevnt , og de får den beste forpleining av dr. Ousland. Dette kan anbefales

Ellers har jeg i dag gitt meg selv et strøk med deodorant, tenkte det var greit slik at lukta ble jevnt fordelt mellom oss to. men i følge Børge har jeg den sterkeste kropslukta.

Dagens hilsen går til Stahl Syberg og alle ansatte der. Håper at innspurten er god.

Og at Pedro ar kontroll på julekort og slikt

Vi går i jevnt tempo og begynner å bli vant til høyden og vi har ikke lengre noen kjempeproblemer med det lengre, bortsett fra at jeg sansyneligvis overbelastet lungene i løpet av de to første dagene pga at vi måtte puste voldsomt for å holde dritt med den høye pulsen så jeg hostet opp litt blod i går og var veldig sår i lungene, men det vet jeg hva skyldes så det håper jeg gir seg. Nå har vi faktisk krysset den magiske 89 graders grensen (i går) og regner med det er fem dager til sydpolen

. Vi har nå voknet til ett nydelig vær og gleder oss til å komme i gang. Jan erik har det dessverre ikke fult så bra, han sliter fremdelses med kvalme og dårlig apetitt, får liksom ikke ned maten, og det blir ikke så veldig mye bedre når han kaster opp maten igjen. Han står på uansett og gikk 9 timer og 18 kilometer i går. Sansyneligvis er mageprobelemene høyderelatert så vi håper han kommer forbi det snart.

Fra Fredrik

Fra infernohvitt til sommerdag på isen Kontrasten fra fredag til lørdag med 50 til 100 meter sikt og stiv sønnavind samt -35 grader til vindstille, strålende sol og -28 grader var ganske voldsom. -28 grader er full sommer her nede. Ny pers i går med 24 kilometer på 9 timer og vi har 106 kilometer igjen til polpunktet. Vi passerte 89 grader og da vi gjorde det gikk det 4-5 solide drønn under skiene, men min teltkamerat Børge kunne foretelle at det ikke er bresprekker i dette området, men 3000 meter tykk is så da er det bare å stole på det, noe ras var det i alle fall ikke. Ellers har vi hatt en fantastisk fin dag.

Noen hilsener Til min eksklusive vottestrikker. Vottene dine fungerer perfekt og brukes fra start til mål Bente Høegh og Tie som er gode støttespillere hjemme og sist og ikke minst til min kjempesøte niese og treningskamerat Bettina, kreftene holder frem tror jeg. Ellers har jeg laget meg en liten rutine, en kort spilleliste på to melodier som jeg spiller hver dag. (11 tiden om kvelden – klokken 3 norsk tid). Det gir motivasjon og av og til avslutter jeg med Engler i snøen av Jonas Fjell og det passer jo ganske godt her nede, mer blir det ikke tid til pga lite batterikapasitet. Børge ønsker alle våre lesere en fin andre søndag i advent.

Vi hadde frisk bris rett i mot, litt mildere sannsyneligvis enn før fordi vi frøs egentlig ikke så forferdelig, men vi veit ikke hvor kaldt det var

Det var i alle fall en frisk dag. Vi gikk løpet 20 kilometer og formen var vesentlig bedre i går enn de andre dagene så det ser ut til at vi begynner å venne oss til høyden og det samme gjelder for Jan Erik som ikke kastet opp i går for første gang siden vi startet.

Han gikk også 20 kilometer. Vi ligger nå an til å nå sydpolen hvis alt går bra 8. eller 9. desember. Posisjonen vår er nå 88 grader 49 minuter og 59 sekunder syd.

Fra Fredrik

Gårsdagen var en slitsom dag for meg, motvinden var tøff til tider som gjorde at det ble mye kaldt på fingrene, men vi fikk likevel gått i 8 og en halv time og fikk de 20 kilometerne vi trengte.

Det forekommer at dette her var lengre enn jeg hadde forestilt meg, det går bare så utrolig sakte.

Å gå 20 kilometer 9 timer forekommer nesten å være helt uforståelig. Men en forstår jo når en kommer ned hit at slik er det bare,. Det er bare å ta en dag om gangen

I dag skal vi sansyneligvis passere 89 graderen, det står det forhåpentligvis en varmebod og noen småtelt til oss slik at vi kommer oss videre.

I går gikk vi en brukbar dag, 21 kilometer, vi regner nå med at vi har 7 maks 8 dager igjen før vi når sydpolen, men det var like fult en hard dag i går, spesielt på slutten av dagen, spesielt jeg merker høyden godt, ble gangske kvalm og hadde ondt i hodet slik at jeg sleit hardt på slutten av dagen i går, det samme gjelder Jan Eirik som går alene (13 kilometer herfra) hadde en hard dag i går, kasta opp ett par ganger.

Har vært vanskelig å få ned maten, systemet sier stopp, det vil gå mye bedre om ett par dager. Nå ligger vi i telt og det fykes og blåser ute, men vi skal likevel ut og prøve å gå litt, eller er alt vell.

Fra Fredrik

Vi beveger oss i et hvit endeløst landskap uten konturer og noe å feste blikket på. Alt er helt likt, forover og bakover og til siden, det eneste som forandrer seg er solen posisjon som går gale veien her nede fra høyre mot venstre og står på sitt høyeste klokken 12 i nord. Det er midnattsol noe som gjør det mulig å overleve i teltet her som faktisk blir godt på pluss siden.

En tynn teltduk er det som skiller oss fra vind 35 iskalde minusgrader. To av oss sliter med høydesyke, vi beveger oss på ett område på 3300 meter, men takke være min fastlege så har jeg brukt biomax som har vært min redning.

Vi er sliten alle tre tror jeg, det er derfor min hilsen i går ble uteglemt, derfor sender jeg tankene hjemover til Janne og Petter på Sarra og Christine i Oslo og Rikke som sannsyneligvis er på kobeneøyene. Håper dere har det bra alle fire.

Atmosfæren er mye tynnere her så det føles høyere en det egentlig er. Kroppen føler det slik at vi er på over 3000 over havet. Det kjente vi ved at hvilepulsen var på over 100 og ondt i hodet, dårlig matlyst og andre tegn på mild høydesyke slik at det var veldig tungt å gå i går samt surt (rundt -35 med bris fra øst).

Vi gikk 9 timer og 19 kilometer . Vi håper dagen i dag blir bedre så vi slipper en så slitsom dag som i går. Ellers er alt vell. Jan Erik har hatt de samme problemene som oss, han ligger noen kilometer bortom oss, han har også gått 19 kilometer så vi er på samme kurs.

Noen kommentarer fra Fredrik

I går var nok den skituren hvor jeg har vært mest sliten i hele mitt liv. Hvis man tar alt man har hørt og lært om det å gå på ski på sydpolen og ganger det med 10 så er en ikke så langt unna skituren i går. Det er et lite slit, her få ren ingen ting gratis, for hvert skritt en går får man en påminnelse fra pulken at den også skal draes. -35 på toppen så er det som Børge sier ett slit, så hvis det er slit for han så kan dere tenke hvordan det er for meg, men hver dag er ett skritt nærmere målet. Nå skal vi ha oss litt frokost og da er vi klare for en ny økt. Alt ser nok litt bedre ut når vi er ferdig med dag 2.