Børge Ousland

Posisjonen vår er N81˚39’20”, Ø101˚52’49”. Vi har gjort ca 14 km i dag. Vi drev vel to–tre km nordover i natt. Så nå er det 932 km igjen til Polen. Det var tydelig drift i hele natt. I dag har det blåst fra vest i hele dag og drevet oss mot øst. Vinden vil trolig dreie slik at vi taper litt terreng, dessverre.

Isen har blitt tykkere, 70–80 cm. Det er første dag der vi ikke har møtt noen råker. Tykkere is betyr som regel mer stabile forhold og mindre bevegelse. Vi har heller ikke møtt skrugarder.

Det har snødd tett både i går og i hele dag. Det er tungt å trekke pulk, med mye løssnø. Men snøen er bra for oss fordi den tetter igjen hullene i skrugardene, slik at det blir mulig å gå på ski over dem.

Vi deler på å gå foran, tar én time og tyve minutter hver. Så tar vi ti minutters pause før vi veksler. Det er mye lettere å gå bak, så vi sparer en del energi på å gjøre det slik. Det har vært en del tung skruis i dag. Det er ikke løssnøen som gjør den tilbakelagte distansen relativt beskjedent, 14 km siden i morges. Vi har gått 9,5 timer og det er litt i overkant så tidlig i ekspedisjonen – men det går, det går greit.

Jeg synes det fungerer bra med disse to pulkene, det går som et lite tog i skruisen. Det som er fordelen med Nordpolen, er at det ikke finnes noen bresprekker – i motsetning til Sydpolen og Patagonia. Vi er ikke så avhengig av god sikt. Så vi går bare rett på, bruker fjernlyset og ser kanskje maks 200 meter, og finner ut av problemene når vi møter dem. Når det er skruis, så velger vi en trasse. Kommer vi til en råk, så svømmer vi over den. Det går faktisk relativt greit å navigere, selv om det er mørkt. Noen ganger får vi en følelse av å gå i en tunnel frem til Nordpolen.

Livet her består av to faser. Det er i soveposen og ute på ski. Første vi gjør når vi kommer inn i teltet om kvelden er å smelte vann og fylle varmeflasken, slik at vi kan krype opp i soveposen. Vi ligger jo i disse plastposene – det tar tid å bli vant til det, skikkelig klamt. Men nå begynner vi å venne oss til det. De tørker vi hver morgen. Dermed har vi kontroll på fuktigheten. Det er livsviktig at ting ikke iser ned og blir fuktig, så vi er veldig påpasselig med å børste is av alle klærne om kvelden. Vi har jo ingen andre tørkemulighet.

Vi sover litt bedre nå. Vi har rigget til signalpistol med snubletråd ved hjelp av en skistav foran inngangen til teltet. Om kvelden legger vi pulker og tau rundt teltet for å gjerde oss inne. En isbjørn vil som regel gå mot vinden for å undersøke. Går den mot snubletråden, utløser bjørnen forhåpentligvis pistolen og smeller av gårde en liten signalpatron. Jeg må innrømme at jeg savner snublebluss-systemet jeg vanligvis bruker når jeg har vært alene på tur. Det er en grei psykologisk ting å ha for å sove, å kunne gjerde seg inne mentalt i en leir. Selv om vi ikke har sett spor på to dager og sjansen er liten for å oppleve ubehagelige overraskelser, så kan vi møte isbjørn helt frem til Nordpolen.

Vi er kommet til N81˚30’25”, Ø101˚27’38” etter å gjort en veldig bra dag.

Isforholdene skifter utrolig fort her oppe, denne gangen til det bedre. En time etter start gikk vi gjennom en hekk av skruis til en lang åpen slette. Det var et digert flatt isflak som var helt nydelig å gå på! Etter å ha gått gjennom skruis og andre vanskelige ispartier i flere dager, ble forholdene plutselig mye bedre. Det ble litt dårligere på slutten av dagen, men ikke helt ille. Det ser faktisk ut som om vi er gjennom det aller vanskeligste området. Og som jeg sa i morges: Vinden har snudd og nå er driften med oss. Vi drev 2 km i natt og sikkert også litt i løpet av dagen. Vi har gått 17 km i dag, 19 km fra i går kveld. Det er nå 949 km igjen til Nordpolen.

Det har vært en veldig bra dag, også tatt i betraktning at vi har brukt en del tid på å forsere råker. Vi svømte over tre av dem i dag. Først ser vi etter en overgang. Hvis ikke vi finner en, leter vi etter det smaleste punktet med jevn iskant på begge sider. Så er det bare å ta på oss draktene for å svømme. Vanligvis er disse råkene mellom 10 og 50 meter brede. Da svømmer vi over med pulkene på slep i én omgang. Hvis det er islag på råken, svømmer jeg først med den største pulken for å bryte isen, mens Mike følger etter med de tre resterende pulkene.

Når vi er trygt over på den andre siden, gjør vi som isbjørnen. Vi ruller oss i snøen for at snøen kan trekke saltvannet. Da er draktene tørre omtrent med én gang. Det tar mellom kvarteret og halvtimen, avhengig av hvor vanskelig råken er. Vi er blitt så pass drevne at det ikke er noe problem å svømme over råkene, selv om det er litt slitsomt.

Ellers hadde jeg en nesten-ulykke i dag. Isen brast under meg. Vi gikk over en stor råk, og plutselig ble isen tynnere. Den var dekket av snø, så vi så ikke ordentlig hva som egentlig var under. Plutselig gav isen etter. Jeg fikk bråvendt i lynets hastighet og stabbet meg tilbake. Det gikk så fort, heldigvis klarte jeg å reagere raskt nok. Marerittet over alle mareritt er jo å gå gjennom isen.

Det har snødd i hele dag. Det er en underlig opplevelse å svømme over råker i bekmørke, når det snør og du bare har hodelykter. Det er faktisk ganske spennende, veldig spesielt. Også når du går er det nesten som en tunnel. Du har bare lyskjeglen foran deg og dette spøkelsesaktige landskapet. Det er en vilt og hardt, men også usedvanlig vakker verden vi er i. Vi føler at vi er på et helt usedvanlig eventyr og opplever noe annerledes og nytt hver dag.

Jeg tror vi blir trøttere enn ellers, kanskje på grunn av mørket, du anstrenger deg for å se hele tiden. Vi ble ganske sliten på slutten av dagen i dag. Da hadde vi gått i 9 timer, i går gikk vi 9,5 timer. Vi har gått lange dager for å komme ut av disse vanskelige områdene. Så nå ser det i hvert fall bedre ut. Vi håper at ting stabiliserer seg slik at vi kan få god progresjon fremover. Vi får ta en breddegrad om gangen. Første mål er 82.breddegrad, og nå er vi halvveis dit.

Gode nyheter! Vinden har snudd. Børge ringte 01.45 i natt – 07.45 novosibirsk tid. I løpet av natten hadde leiren deres drevet 2 km mot nordøst. De håper at dette ikke har forstyrret isen for mye, men er lettet over at de endelig driver i riktig retning.

Det har vært en skikkelig trøttende dag i dag. Utrolig vanskelige forhold, med tett baks, mye råker og skruis om hverandre. Og vi vet at dette området skal vare i hvert fall én dag til. Vi har klart 6 km på 9,5 timer. Det går vanvittig sent fremover på grunn av de vanskelige forholdene. Når det er sånn, så må vi bare se ned på skituppene og ikke tenke for langt frem i tid – det går ikke an. Men vi har begge to meget fine ski. Mine er malt av Max, og Mikes to døtre har malt hans.

Vi gleder oss over de nære og små tingene. Det har vært en flott polarnatt med nordlys og stjerner. Nesten ikke vind – vi har navigert delvis etter stjernene. Vanligvis bruker vi vinden som referansepunkt.

Det er ting vi klarer å glede oss over. Men det er tungt og slitsomt å trekke pulken gjennom dette skruishelvete. Det er rett og slett noen av de verste forholdene jeg har vært borti. Så fra nå av kan det nesten bare bli bedre, altså. Noe av det verste er at vi driver jo tilbake halvparten av det vi går. Dette har vært en veldig, veldig vanskelig start, ikke tvil om det.

Når det er sånn, nytter det ikke å tenke fremover. Det er bare å følge planen, innstille seg på at vi skal være her i 67 dager. Det er det vi har mat for. Det er slik vi tenker, og det er måten å nå målet på.

Men det er vanskelig, så alle gode tanker hjelper, selvfølgelig …

Jo! Vi har svømt to ganger i dag. Det har vært råker som har vært delvis frosne, der vi har brukt pulken som isbryter. Mike har kommet med tre pulker på slep der jeg har brøytet vei. Det er ganske tungt arbeid. Heldigvis klarte vi å komme rundt de alle andre råkene. Vi slapp unna med to svømmeturer i dag. Det er rundt 20 minusgrader her. Temperaturen faller, og det er bra!

Det har vært en veldig tung dag med veldig vanskelige forhold. Jeg kan ikke huske å ha møtt så oppsprukket is og så mye vann noen gang før. Vi har sikkert krysset 15 råker som har vært iblandet sørpeis, skruis og mindre isflak. Dette her må vi da lirke oss gjennom. Det har vært tung og det har gått sent. Kanskje det største isflaket har vært 500 meter. Så det har vært tett i tett hele dagen med dårlig og tynn is.

Så det har gått virkelig hardt for seg her for ikke så lenge siden. Den tung dag. Vi har gått 7 km på 9 timer – og tro meg, det er faktisk veldig bra med disse forholdene. Når jeg sier 7 km, så regner vi posisjonen i morges, ikke gårsdagens. Vi driver jo seks–syv kilometer sørover i døgnet. Det betyr at det er 970 km igjen til Nordpolen.

Vi er 4 km nord for Kapp Arktichesky, og det har vi brukt fem dager på. Det har vært fem harde dager … (dårlig forbindelse) … eneste oppskriften er å bare gå på, som vi har gjort hittil, og jobbe oss igjennom det. Det er ingen annen løsning på dette her.

Vi får opplest hvordan det ser ut på satellittbildene, Hans Ambuehl forteller hvordan det ser ut foran oss. Men det er grove greier og vanskelig å tolke hva som er hva. Det bekrefter av driften er veldig østlig og fremdeles litt sydlig. Værmelding er god, vinden skal dreie … (brudt, ny samtale)

… så mildt. Det har bare vært mellom 5–10 kuldegrader. Og det er helt merkelig. Rart at det ikke har vært minus 40. Sjøen fryser jo ikke når det er så mildt som dette. Hadde det vært 20 eller 25 minus, som hadde vært en akseptabel temperatur, så hadde jo ting frosset i løpet av en natt. Men det skjer jo ikke nå. Så det er veldig mye åpent vann, og det tar tid, rett og slett. Vi trenger nå litt god is, føler vi.

Men ellers har vi det bra. Vi jobber godt sammen og bytter hver time på å gå foran og lyse og finne rute. Sånn går dagene. Vi begynner etter hvert å komme inn i rutinene, men det er først etter 14 dager at alt egentlig faller helt på plass … (brudd på linjen)

Vår posisjon er N81˚16’25”, Ø98˚00’10. Ja, nå er vi faktisk tilbake igjen til null – vi er på høyde med Kapp Arktichesky. Vi har gjort unna 12 km i dag, noe som egentlig er veldig bra med tanke må drift og tunge pulker.

Det har vært ganske god is den første halvdelen av dagen, og så ble den en del skruis mot slutten. Men jeg tror vi er kommet så pass langt øst at vi er unna alle disse omveltningene med strømmer og endringer som skjer med isen utenfor Kapp Arktichesky. Nå er det litt mer kompakt is og mer stabile forhold her. De eneste vi trenger nå ar at vinden og driften på isen snur. Driften gjelder visst hele iskappen over Nordpolen – alt driver mot øst og syd. Det er ikke bare et lokalt fenomen dette her, men det virker som om alt er motsatt i år. Vanligvis driver jo isen mot nordvest. Og det er bare 10–15 minusgrader her. Så det er egentlig litt mystiske værforhold.

Det har altså vært oppløftende i dag. Alt er vel. Vi fikk en liten påminnelse om isbjørnen, to ganger så vi ferske spor. Fremdeles kommer snøværet drivende inn, men tidligere på dagen så vi stjerner. Som jeg nevnte i går fungerer pulkene våre veldig bra. Det er veldig lurt med disse to pulkene etter hverandre, de beveger seg veldig fint gjennom skruisen. Selv om det er veldig tungt å trekke så mye vekt, så er de smidige og vi kommer relativt greit frem selv i tung is. Vi hjelper hverandre når det er noe.

I dag har vi ikke måttet svømme. Vi har gått over en god del råker, men alle har vi klart å finne en vei over eller rundt. Så det er veldig bra egentlig. Nå tilbake på null etter å ha gått 12 km i dag – vi drev jo en del i løpet av natten. Det er 974 km igjen til Nordpolen. Sånn er det.

I morges var vi enda lenger mot sør; da var det 988 km til Nordpolen. I dag har vi gått 5 km. Vinder blåser fra vest og presser oss østover. Dette er egentlig bare bra, for vi kommer lengre fra Kapp Arktichesky, og kappet skaper veldig mye strøm og turbulens i isen. Vi driver også en del sydover, så de kilometerne vi har gått i løpet dagen, regner jeg med at vi tilbake i løpet av natten.

Driften i isen er litt mindre nå enn den var i går og i forgårs. Dagens posisjon er N81˚12’01”, Ø98˚11’42”. Som du ser, er det mye lengre østover, men det er bra fordi isen mot øst er som regel bedre. Isen har egentlig vært ganske bra i dag. Vi er på tynn is her – vel, tynn og tynn, den er 50 cm tykk. Og isen er veldig oppbrudt. Etter bare noen hundre meter må vi ofte buksere oss over på isflak og komme over områder som er brudt opp. Vi har utviklet et bra teknikk med å binde tau til pulken, løpe over først og dra pulkene over etterpå. Vi har bare svømt én gang.

Totalt sett har dagen i dag vært mye bedre enn gårsdagen. Isforholdene har i alle fall gjort det mulig å ta seg framover … (dårlig forbindelse) Vi bare står på nå, håper vinden … Systemet med to pulker som henger etter hverandre fungerer veldig bra …