Vi er på samme sted som i går. Grunnen er at det er veldig vanskelige forhold, med mye sørpeis som ikke har frosset skikkelig. Det ville vært vanskelig å tatt seg fram. Men hovedgrunnen til at vi venter, er at isen driver så fort forbi mot sydøst, selv om den for så vidt ligger inntil land.
Hvis vi hadde gått ut på isen, ville vi faktisk drevet bakover – og det er vi ikke interessert i. Han som analyserer satellittbildene sier 15 km mot syd og 18 km mot øst. Mike og jeg holder oss her inntil vinden snur og isdriften avtar. Da vil vi kunne gå ut på isen og kunne gjøre fremskritt mot nord.
Det er meldt om kaldere vær mandag og tirsdag. Da vil de åpne råkene mellom isflakene fryse, slik at vi kommer over disse overgangene. I øyeblikket er det hverken mulig å padle eller gå på ski i dette området.
Vi er her på toppen av kappet, 20 meter fra sjøen. Det viser seg å ikke være spesielt gunstig. Alt som er av bjørn som beveger seg langs land trekker forbi her. I natt, etter at vi hadde hatt vårt første besøk, kom det en ny isbjørn og rev hull i den ene gummibåten. Det blåste ganske kraftig, så vi hørte ikke bjørnen før det var gått en stund. Men også den skremte vi bort med et signalbluss.
Siden det har vi ikke hatt flere bjørner på besøk. Mesteparten av dagen har vi brukt på å reparer gummibåten. Ser ut som om vi har klart det og at limen holder. Selv om vi ikke nødvendigvis er avhengig av båten, er det er en veldig god forsikring i tilfelle vi trenger å komme oss ut fra land og bort til isen. Nå har vi lagt gummibåtene helt inntil teltet, slik at vi hører hvis det er noen ny bjørner som prøver seg igjen.
Det er klart at vi sover litt dårlig med så mye isbjørn, men jeg tro det er spesielt for akkurat dette området.
En nysgjerrig isbjørn etterlot seg spor rundt teltet i natt. Vi håper den ikke vender tilbake med sine venner. Heldigvis har vi ikke sett tegn til isbjørnen de siste åtte timene. Men vi har måttet reparere en gummibåt som isbjørnen rev i stykker.
