Det har vært veldig vanskelige forhold i dag. Vi driver sydover raskere enn vi klarer å gå nordover. Nå befinner vi oss faktisk 7 km lenger sør enn startpunktet som vi forlot i går morges. Vinden fra vest har økt på, og vi driver nesten halvannen kilometer sydover hver time. Dette gjør også at isen åpner seg opp. Det er egentlig ingenting å gjøre med dette, annet enn å presse på og håpe vinder snur.
Det er mye råker og tung skruis i området, så her det har gått veldig smått. Fem ganger i dag har vi tatt tørrdraktene på og svømt over råker som har vært opptil et par hundre meter brede – omtrent det maksimale av det vi klarer å svømme. Det har gått greit, men med den sterke vinden har det vært en litt spesiell opplevelse.
Nå ligger vi ved en stor råk der vi ikke kan se den andre bredden. Da kan vi selvfølgelig ikke legge ut på. Vi kan risikere å svømme feil og virkelig få problemer når vi mangler referansepunkter. Her må vi bare vente og vurdere hvordan det ser ut i morgen. Alternativet er å fortsette på ski østover langs denne langstrakte råken som strekker øst-vest.
Gummibåten har vi ikke lenger. Båten veide 30–40 kg, så den la vi igjen i forrige leir, da vi trodde vi var over de verste store områdene med vann og bevegelse. De fleste som går til Nordpolen går jo uten båt og tørrdrakt.
Forhåpentligvis vil været vinden snart snu – og det gjør det nok til slutt, sånn at vi kan komme oss fremover. Det har vært en vanskelig dag med vanskelige forhold. Det er litt deprimerende å bli skjøvet stadig sørover. Men vi er ved godt mot og presser videre.
