Det har vært en veldig tung dag med veldig vanskelige forhold. Jeg kan ikke huske å ha møtt så oppsprukket is og så mye vann noen gang før. Vi har sikkert krysset 15 råker som har vært iblandet sørpeis, skruis og mindre isflak. Dette her må vi da lirke oss gjennom. Det har vært tung og det har gått sent. Kanskje det største isflaket har vært 500 meter. Så det har vært tett i tett hele dagen med dårlig og tynn is.
Så det har gått virkelig hardt for seg her for ikke så lenge siden. Den tung dag. Vi har gått 7 km på 9 timer – og tro meg, det er faktisk veldig bra med disse forholdene. Når jeg sier 7 km, så regner vi posisjonen i morges, ikke gårsdagens. Vi driver jo seks–syv kilometer sørover i døgnet. Det betyr at det er 970 km igjen til Nordpolen.
Vi er 4 km nord for Kapp Arktichesky, og det har vi brukt fem dager på. Det har vært fem harde dager … (dårlig forbindelse) … eneste oppskriften er å bare gå på, som vi har gjort hittil, og jobbe oss igjennom det. Det er ingen annen løsning på dette her.
Vi får opplest hvordan det ser ut på satellittbildene, Hans Ambuehl forteller hvordan det ser ut foran oss. Men det er grove greier og vanskelig å tolke hva som er hva. Det bekrefter av driften er veldig østlig og fremdeles litt sydlig. Værmelding er god, vinden skal dreie … (brudt, ny samtale)
… så mildt. Det har bare vært mellom 5–10 kuldegrader. Og det er helt merkelig. Rart at det ikke har vært minus 40. Sjøen fryser jo ikke når det er så mildt som dette. Hadde det vært 20 eller 25 minus, som hadde vært en akseptabel temperatur, så hadde jo ting frosset i løpet av en natt. Men det skjer jo ikke nå. Så det er veldig mye åpent vann, og det tar tid, rett og slett. Vi trenger nå litt god is, føler vi.
Men ellers har vi det bra. Vi jobber godt sammen og bytter hver time på å gå foran og lyse og finne rute. Sånn går dagene. Vi begynner etter hvert å komme inn i rutinene, men det er først etter 14 dager at alt egentlig faller helt på plass … (brudd på linjen)
