Det har vært en skikkelig trøttende dag i dag. Utrolig vanskelige forhold, med tett baks, mye råker og skruis om hverandre. Og vi vet at dette området skal vare i hvert fall én dag til. Vi har klart 6 km på 9,5 timer. Det går vanvittig sent fremover på grunn av de vanskelige forholdene. Når det er sånn, så må vi bare se ned på skituppene og ikke tenke for langt frem i tid – det går ikke an. Men vi har begge to meget fine ski. Mine er malt av Max, og Mikes to døtre har malt hans.
Vi gleder oss over de nære og små tingene. Det har vært en flott polarnatt med nordlys og stjerner. Nesten ikke vind – vi har navigert delvis etter stjernene. Vanligvis bruker vi vinden som referansepunkt.
Det er ting vi klarer å glede oss over. Men det er tungt og slitsomt å trekke pulken gjennom dette skruishelvete. Det er rett og slett noen av de verste forholdene jeg har vært borti. Så fra nå av kan det nesten bare bli bedre, altså. Noe av det verste er at vi driver jo tilbake halvparten av det vi går. Dette har vært en veldig, veldig vanskelig start, ikke tvil om det.
Når det er sånn, nytter det ikke å tenke fremover. Det er bare å følge planen, innstille seg på at vi skal være her i 67 dager. Det er det vi har mat for. Det er slik vi tenker, og det er måten å nå målet på.
Men det er vanskelig, så alle gode tanker hjelper, selvfølgelig …
Jo! Vi har svømt to ganger i dag. Det har vært råker som har vært delvis frosne, der vi har brukt pulken som isbryter. Mike har kommet med tre pulker på slep der jeg har brøytet vei. Det er ganske tungt arbeid. Heldigvis klarte vi å komme rundt de alle andre råkene. Vi slapp unna med to svømmeturer i dag. Det er rundt 20 minusgrader her. Temperaturen faller, og det er bra!
