Vi er kommet til N81˚30’25”, Ø101˚27’38” etter å gjort en veldig bra dag.
Isforholdene skifter utrolig fort her oppe, denne gangen til det bedre. En time etter start gikk vi gjennom en hekk av skruis til en lang åpen slette. Det var et digert flatt isflak som var helt nydelig å gå på! Etter å ha gått gjennom skruis og andre vanskelige ispartier i flere dager, ble forholdene plutselig mye bedre. Det ble litt dårligere på slutten av dagen, men ikke helt ille. Det ser faktisk ut som om vi er gjennom det aller vanskeligste området. Og som jeg sa i morges: Vinden har snudd og nå er driften med oss. Vi drev 2 km i natt og sikkert også litt i løpet av dagen. Vi har gått 17 km i dag, 19 km fra i går kveld. Det er nå 949 km igjen til Nordpolen.
Det har vært en veldig bra dag, også tatt i betraktning at vi har brukt en del tid på å forsere råker. Vi svømte over tre av dem i dag. Først ser vi etter en overgang. Hvis ikke vi finner en, leter vi etter det smaleste punktet med jevn iskant på begge sider. Så er det bare å ta på oss draktene for å svømme. Vanligvis er disse råkene mellom 10 og 50 meter brede. Da svømmer vi over med pulkene på slep i én omgang. Hvis det er islag på råken, svømmer jeg først med den største pulken for å bryte isen, mens Mike følger etter med de tre resterende pulkene.
Når vi er trygt over på den andre siden, gjør vi som isbjørnen. Vi ruller oss i snøen for at snøen kan trekke saltvannet. Da er draktene tørre omtrent med én gang. Det tar mellom kvarteret og halvtimen, avhengig av hvor vanskelig råken er. Vi er blitt så pass drevne at det ikke er noe problem å svømme over råkene, selv om det er litt slitsomt.
Ellers hadde jeg en nesten-ulykke i dag. Isen brast under meg. Vi gikk over en stor råk, og plutselig ble isen tynnere. Den var dekket av snø, så vi så ikke ordentlig hva som egentlig var under. Plutselig gav isen etter. Jeg fikk bråvendt i lynets hastighet og stabbet meg tilbake. Det gikk så fort, heldigvis klarte jeg å reagere raskt nok. Marerittet over alle mareritt er jo å gå gjennom isen.
Det har snødd i hele dag. Det er en underlig opplevelse å svømme over råker i bekmørke, når det snør og du bare har hodelykter. Det er faktisk ganske spennende, veldig spesielt. Også når du går er det nesten som en tunnel. Du har bare lyskjeglen foran deg og dette spøkelsesaktige landskapet. Det er en vilt og hardt, men også usedvanlig vakker verden vi er i. Vi føler at vi er på et helt usedvanlig eventyr og opplever noe annerledes og nytt hver dag.
Jeg tror vi blir trøttere enn ellers, kanskje på grunn av mørket, du anstrenger deg for å se hele tiden. Vi ble ganske sliten på slutten av dagen i dag. Da hadde vi gått i 9 timer, i går gikk vi 9,5 timer. Vi har gått lange dager for å komme ut av disse vanskelige områdene. Så nå ser det i hvert fall bedre ut. Vi håper at ting stabiliserer seg slik at vi kan få god progresjon fremover. Vi får ta en breddegrad om gangen. Første mål er 82.breddegrad, og nå er vi halvveis dit.
