Børge Ousland

Det har vært nok en god dag. Vi har gått 25 km på ti timer – det er 28 km nærmere Nordpolen med nattens drift. Det må vi jo si er bra! Vi har hatt vinden fra øst i dag også, men ikke like sterkt som i går. Den har nøyd seg med 5 meter pr sekund, så det har ikke vært så bitende kaldt som i går. Minus 28 grader er egentlig innenfor vår trivselsstemperatur – men det skal ikke mange vindpust til før den effektive temperaturen er mye, mye kaldere. Vinden har løyet nå. Vi er spent om vi får den imot i morgen. Men så langt går det unna.

Vi så isbjørnspor både i går og i dag – heldigvis ikke ferske.

Posisjonen vår i kveld er N85˚22’42”, Ø98˚12’51”. Det er fantastisk flott lys her oppe for tiden, med blålilla og innslag av rødt ved den sørlige horisonten. Vi trenger faktisk ikke bruke hodelyktene mer enn om morgenen og de siste timene om kvelden – ellers er det godt navigasjonslys for oss.

Vi ser omgivelsene godt, og isforholdene er fortsatt god, kanskje litt mer blandet og rotete, men vi kommer oss greit fremover. Vi har ca 515 km igjen. Nå skal vi legge oss og håper å våkne til en god dag i morgen òg.

Det har vært enda en god dag. Med en posisjon på N85˚08’ og Ø99˚01’, er Mike og jeg godt innenfor 85. breddegrad. Vi har gått 26 km på 10 timer og drev 4 km i natt – det blir 30 km.

Samtidig er vennen vår, vinden, også en fiende. Det har vært en utrolig sur dag med en vind på 7–8 meter pr sekund rett fra øst, den treffer oss rett fra siden. Selv uten denne vindfaktoren er det –28˚C, så vi har balansert hårfint med hensyn til temperaturen. Det som har berget oss er at vi tok på mer klær, undertøy og doble vindvotter i morges. Mike har jo hatt problemer med hendene før og må være spesielt forsiktig. Tomlene hans er ganske hovne nå, men det går greit.

Isforholdene har vært omtrent like gode som i går, kanskje litt mer ujevnt terreng enn vi så i går. Det er skavler og snødrev som vi må opp og ned, og det tar jo litt tid.

Nå er vi spent på hva som skjer med vinden til i morgen. Vi håper at den dør litt hen i morgen, og at den iallfall ikke dreier over til en iskald motvind.

Det har vært en gulldag av de sjeldne! Vi har gjort 29 km siden i morges og 5 km som vi drev i riktig retning i natt, har vi altså en fremgang på 34 km. Disse siste to dagene viser hvor fort forholdene kan snu her ut på isen. I kveld har vi slått leir på N84˚51’30”, Ø100˚. Hvis alt går bra, når vi 85-graden i morgen – og det føles fantastisk at vi nå har fått en så bra progresjon!

Nå føler vi for første gang at vi egentlig er på «innsiden» av Nordpolen. Isen eldre og tykkere – akkurat samme type is som ligger rundt polpunktet. I dag har vi gått på gammel is uten særlig innblanding av nyis. Den gamle isen er fin og slett, mellom én og halvannen meter tykk og mye mer stabil. Selvfølgelig kan den sprekke opp og danne råker, men det blir ikke så voldsom skruis. Vi har møtt på nye småråker i dagen, men kommet greit rundt alle sammen.

Temperaturen har vært rundt –20˚C, men det blir også litt vindfaktoren som kommer av den sørøstlige vinden på seks–syv meter per sekund.

Vi hadde et nytt uhell i dag tidlig. Det var tredje gang en teltstang knekker på denne ekspedisjonen, og slikt burde ikke kunne skje. Det er skuffende og surt å stå å reparere i kulden.

Det blir ingen flere hviledager herfra inn, kun hvis vi er utsatt for uhell eller ligger værfast i teltet. Nå må vi stå på det vi kan! I dag gikk vi 10,5 timer og 11 timer i går. Vi kommer til å presse på minst 10 timer om dagen. Det går fint, vi blir ikke urimelig slitne på denne gode isen.

Jeg har hatt noe problemer med magen de siste dagene, og det tror jeg skyldes at maten har vært litt for fet for fordøyelsen min. Mike og jeg bytter noen av lunsjene våre for at jeg skal få mer variasjon. Han har med sjokolade, mens jeg har med havregryn med fett og nøtter. Vi har ingen spesiell sultfølelse lenger, og det tyder på at vi har nok mat. Det er en fordel når vi tar så lange dager.

I dag så vi isbjørnspor, trolig et par dager gamle. Fra størrelsen å bedømme, var det en ung bjørn. Men det er faktisk spesielt farlig, fordi de ikke har samme erfaring som eldre bjørner og vandrer på uvante steder.

Vi håper værmeldingen skal fortelle oss at vinden vil fortsette å komme fra sørøst. Det vil gi fortsatt ypperlige forhold til morgendagen.

I dag har vi kjørt en maratondag på 11 timer. Vi hadde god is og en svak vind i ryggen, og da bestemte oss for å gå på. Resultatet er at vi har gjort 25 km. Fra nå har vi bestemt oss for å gå i minst 10 timer hver dag, og kanskje strekke enda litt lenger på gode dager. Vi har regnet ut at vi bør klare hver breddegrad på rundt seks dager, så vi har ikke akkurat marginene på vår side. Det blir veldig spennende om dette går – om vi kommer frem før vi går tom for mat. Det er vanskelig å strekke den ut mer enn 70 dager. Men selv har vi tro på at det skal gå, vi følger planen og står på. Det er imidlertid lite som skal til for å velte lasset.

Nå er lyset kommet veldig mye mer enn for bare en uke siden. Det har jo vært «white out» med snøvær og dårlig sikt – men i dag var det klarvær midt på dagen. Lyset kom for fullt og det var virkelig deilig!

Terrenget er bra, vi går på ordentlig god polis med mange fine flater og har ikke hatt noen problemer med skruis. Derimot har det vært en del råker i dag. Det skyldes at isen har åpnet seg mange steder under de kraftige vindene som har vært de siste dagene. De er nå i ferd med å fryse.

Vi startet på den store råken i morges – den var 500 meter bred! Vi tok på draktene, og det var lurt. For isen var veldig variabel og vi gikk gjennom isen flere steder. Vi krøp og gikk over denne råken, og trakk pulkene etter oss med et langt tau. Det var veldig greit å få den unnagjort på begynnelsen av dagen, for råken strakk seg veldig langt i begge retninger og det var ikke andre alternativer. Bortsett fra det, klarte vi å komme greit over alle råkene.

Det er dagens rapport. Hyggelig at det er mange som følger med på ferden vår – det er kjekt å kunne dele den med andre.

Hei, det er meg igjen. Nå er vi på N84˚20’12” og rundt Ø101˚30’. Det har vært enda en spesiell dag – vi begynte med nok et uhell. Mike var uforsiktig og utløste peppersprayen, så vi fikk en morsom start på dagen. Vi trodde vi skulle stryke med inni teltet!

Peppersprayen er jo egentlig ment å bruke til nærforsvar mot isbjørn, og den er svært effektiv. Den virket iallfall veldig bra inni teltet rett etter frokost. Det var helt forferdelig, vi fikk jo ikke luft – vi lå ved hver vår lufteluke og gispet etter luft for å få tilbake pusten. Så slik startet dagen.

Været var på kanten i dag. Vinden har kommet inn 45 grader for nordøst i 10–12 meter per sekund, og det var snø og svært dårlig sikt. Derfor lå vi i teltet og så situasjonen an noen timer. Jeg hørte på Hobbiten av JRR Tolkien, mens Mike lyttet til musikk. Ved 12-tiden stilnet det litt – så da pakket vi sammen utstyret og teltet og kom i gang. Det var en suuur dag. Men det er alltid gått å komme ut av teltet. Det er så fort gjort å bli liggende når man først har slått seg til ro. Derfor kjennes det å få kommet seg ut å få gjort iallfall noe, som en desto større seier.

Vi gjorde ikke de enorme fremskritt, bare 4 km på 6 timer. Nå er det 632 km igjen av nedtellingen til Nordpolen; det skyldes at vi drev litt sydover. Det var vanskelige forhold og dårlig sikt, og vi har krysset omtrent en råke i timen. Småråker som gjerne er dekket med snø og er farlige. Du må hele tiden se både til høyre og venstre for å følge med på hvordan terrenget ser ut. Noen ganger legger snødriftene seg tvers over råken, men vi kom oss trygt over hver av dem.

På slutten kom vi til en stor råk som var relativt nyfrosset, slik at vi kunne gå på deler av den. Det var blandet is, det var mørkt så vi klarte ikke helt å se hvor bred den egentlig var. Men da vi var kommet utpå, så vi at det var ganske store felter med veldig tynn, farlig is, som så nesten ut som pen og trygg is. Isen hadde sprukket her og der og var åpenbart i bevegelse, med nyformet skruis flere steder. Så vi trakk oss tilbake noen hundre meter innpå trygg is. I morgen regner vi med at råken har frosset godt igjen, slik at vi kan fortsette.

Vinden skal visst snu fra sørlig retning i morgen. Værmeldingen er god for de neste dagene. Det er mindre plagsomt med vinden fra sørøst.

Det som skjedde i går hvor viktig det er å holde sammen. Jeg er alltid like bak eller like foran Mike. Straks jeg så hva som var i ferd med å skje, knipset jeg av meg trekkselen og var raskt borte for å hjelpe ham opp og fisket opp utstyret som hadde havnet i vannet – blant annet skistaven som lå og fløt i issørpet. Mister vi utstyr, kan det være verre enn å bli våt. Vi har bare en reservestav og en reserveski; mister vi to, kan vi få skikkelige problemer.

Nå er vi igjen i teltet og skal spise middag. Vi fortsetter som planlagt i morgen.

Været er dårlig i dag, så vi får se hvordan dagen blir for oss. Det blåser kraftig fra nordøst. Vi skal prøve oss igjen og se hvordan det går. Vi må være litt forsiktig når det er dårlig sikt og mange råker. Vi driver iallfall rett vestover og taper ikke noe terreng. Da snakkes vi mer i kveld.

I dag har det vært langt fra en perfekt dag. Vi har hatt to ganske alvorlige uhell. Før vi forlot teltet i morges, snakket vi om at vi håpet det ble en dag på det jevne – uten store overraskelser. Men de kom. For det første var været rett og slett dårlig, med en kald bris fra siden, sikkert 10–12 meter per sekund, og nesten null sikt.

Men vi gikk og hadde grei fremgang. Så forsvant plutselig Mike ned i en snødekket råk som han ikke så. Den så helt hvit ut som alt annet, bare et teppe som lå over den. Da han skjønte at det var vann under, var det for sent – han var allerede kommet i overbalanse. Foten hans ble våt, men han kom seg veldig raskt opp. Vi fikk satt opp teltet med én gang, slik at han kunne skifte sokker.

Det tok ikke mer enn en time før vi var i gang igjen. Vi fortsatte videre i fem–seks timer. Da skulle vi krysse en helt normal overgang – iallfall trodde vi det. Jeg gikk over først, skred halvmeteren over til et isflak på ti kvadratmeter. Da Mike skulle følge etter og sto med ett ben på hver side, plutselig sklir isflaket raskt bortover slik at han ikke kommer seg over. Han ramler uti helt til livet og blir skikkelig våt. Heldigvis klart kjapt å gripe iskanten og dro seg opp. Mike rullet seg i snøen, slik at den fikk absorbert mest mulig av vannet fra yttertøyet, og deretter børstet han den av. Det var verre med det iskalde undertøyet.

Vi fikk opp teltet med én gang. Det som berget oss var at temperaturen bare var –15˚C; ellers hadde dette vært skikkelig alvorlig. Resten av dagen har bestått av å tørke klær. Det har vi klart med stor suksess, og de er nå nesten tørre – i morgen er de sikkert helt fine. Vi tok reserveprimusen inn i teltet og hang opp alt sammen. Skylte votter i ferskvann for å få bort saltet.

Vel, vi er iallfall 12 km nærmere Nordpolen og har 637 km igjen. Vår posisjon er nå N84°17’41”, Ø102°49’09”.

I dag har vært en god dag, det er ikke tvil om det. Mike og jeg har gått totalt 21 km i dag. Vi drev faktisk 2 km sydover i natt, fordi vinden plutselig kom fra vest, men det har snudd til jevn medvind i løpet av dagen.

Nå er vi 651 km fra Nordpolen. Posisjonen er N84˚10’01”, Ø103˚46’. Isen er veldig bra, og den har vært jevnt bra lenge nå. Isen er bedre enn jeg kan huske på disse breddegradene, og det er kjempebra for oss. Vi håper det varer!

Ellers er det en del råker. Isen åpner seg i den skiftende vinden – som er kraftigere enn den pleier å være, men råkene er små. Når vi møter dem, finner vi som regel en overgang i umiddelbar nærhet. Men vi svømte over en råk i dag.

Vi har gått jevnt og trutt i 9,5 timer. Først går vi i 2,5 timer tidlig på morgenen, der vi deler på å føre, for å få unna litt distanse. Da er vi fremdeles god og mett etter frokosten. Så tar vi en pause på ti–tolv minutter. Så går vi vekselvis foran en i time og 20 minutter. Det blir kanskje fem pauser i løpet av dagen.

Jeg er ikke så sulten lenger når jeg går. Vi får i oss nok mat. Ting går veldig bra og vi har veldig gode rutiner på alt. Vi snakkes i morgen!

Etter en ganske vanskelig dag med kraftig vind har vi slått leir på N84˚00’17”, Ø103˚57’. Vi har hatt sønnavind på 10 meter per sekund i ryggen og har gått nesten uten å se. Vi må konsentrere oss hele tiden. Sansene blir overbelastet. Ting kommer brått på. Isen har vært variabel. Vi har krysset ti–femten småråker, men vi fant en vei over eller rundt dem – har ikke svømt noe i dag. De er skumle, fordi de blir fullt med snø. Hvis du ikke følger med kan det se helt fint ut – men plutselig går du rett igjennom snøen som ligger oppå vannet.

Vi har vært forsiktig og klart oss veldig bra. Det meste av dagen har det gått på metertykk ung is – det er den som er mest utsatt for bevegelse. Flere ganger har vi møtt fersk skruis. Nå er vi igjen kommet til eldre is, her ligger vi trygt og det er ingen bevegelse.

Vi har gjort over 20 km siden i morgen. Takket være den nordlige driften i natt, har vi hatt en fremgang på 27 km. Endelig har vi fått skikkelig fremskritt!

Vi er veldig slitne nå etter å ha gått 9,5 timer i dette merkelige blindeføret. Nå skal vi legge oss, nettopp ferdig med middagen.

Hei, det er Børge. Posisjonen vår er nå N83˚45’38”, Ø103˚40’. Vi har gått 18 km siden i morges og drev bare tre kilometer sydover i natt. Den sydlige driften synes nå å ha stanset helt opp, så jeg tror ikke vi har tapt noe terreng i løpet av dagen. Vi har gjort en bra distanse etter å ha gått ti timer.

Vi gikk litt ekstra fordi vi kom til en vanskelig råk helt på slutten av dagen. Da måtte vi svømme og bryte isen over en 30 meter bred råk. Vi brukte pulkene som rambukk foran oss for å knuse isen og svømme etter. Det var ganske slitsomt og tok en halvtimes tid. Det pussige er at vi har truffet på utfordrende råker etter nesten nøyaktig samme tid – 9 timers gange – hver av de siste tre dagene vi har gått. Men denne var mye heldigvis smalere og grei å komme over.

Isforholdene har vært veldig bra. Det har vært relativt mildt, kanskje –20˚C, så det har vært god glid for skiene og pulkene. Vi føler god effekt av hviledagen vi tok i går, og har ikke blitt slitne, selv om vi gikk litt ekstra i dag. Det gjør også godt å få skikkelig med mat, slik at vi ikke tenker på restauranter hele tiden mens vi går. I det store og det hele har det vært en god dag med en solid etappe.

Det trenger vi nå. Vi ble jo ganske sjokkert med den harde starten vi hadde på ekspedisjonen, hvor vi ble satt så kraftig tilbake. Men jeg har hele tiden trodd at dette skal kunne gå, selv om tiden er blitt knapp. I dag har vi forresten vært ute på isen i 30 dager. Vi må gå 700 kilometer på de neste 40 dagene. Det kan selvfølgelig fortsatt skje uforutsette ting, men vi har tro på at vi skal klare det – og da er det ikke annet å gjøre enn å stå på.