Vi har hatt en usedvanlig kald og hard dag. Det har blåst nordavind rett i mot i 27 minusgrader. Jeg ble aldri varm på beina, og til slutt ble vi begge helt nedkjølt. Etter fem timer måtte vi gi oss og søke ly i teltet. Vi har gått mot vinden og klarte ikke en gang å gå fort nok til å oppveie den sørlige driften, så vi befinner oss faktisk lenger syd nå enn da vi startet i morges. Det er utrolig deprimerende.
Hvis ikke denne trenden med sydlig drift snur, har vi ingen sjanse til å nå frem til Nordpolen. Vi håper driften må snu, slik at vi kan få reell progresjon på isen. I natt drev vi 3 km i feil retning, totalt kanskje 7–8 km i døgnet. Og det er jo halvparten av det vi klarer å gå. Da blir det nesten ikke fremdrift i det hele tatt. Det er noe rart som skjer med været – det er i hvert fall ikke på vår side. Det er helt sikkert.
Med nordavind – nå er det vestavær – blir det veldig kalde luftstrømmer og mye råere luft. Vi kom ikke så langt i dag, fordi det rett og slett ikke var forsvarlig å fortsette. Vi ble som sagt nedkjølt begge to. Må passe på å unngå frostskader. Mike har hatt problemer med hendene sine, jeg har problemer med å varme i tærne. Så nå må vi være veldig forsiktig.
I tillegg til det harde været, har det vært ganske vanskelig is. Vi har svømt i draktene våre over en råk i dag òg. Vi får se hva morgendagen bringer. Nå får vi værmeldingen snart.
