Vi gikk 11 km i går. I dag har vi gått 7 km på meget vanskelig is. Veldig mye tett is som det er nesten håpløst å trekke pulk igjennom. Det kjenner vi i akilleshælen i kveld, for vi har lent oss mye fremover.
Den gode nyheten er at driften endelig har endret retning mot nordvest. I dag har det vært 36 minus – det merker vi på både fingre og tær. Slike dager er alltid en belastning, fordi det er så små marginer. Med en gang du trenger noe og skal av med votten, gjør kulden seg gjeldende. Og det tar lang tid å bli varm på føttene om morgenen.
Teltstangen knakk som om den var laget av glass da vi skulle ta ned teltet i morges. Legeringen er sannsynligvis hard og sprø tålte ikke kulden, og plutselig knakk den ene stangen i fire deler. Det er ganske alvorlig når det skjer. Vi brukte en god time på å reparere det, en vanskelig reparasjon, men nå står teltet som før.
Vi får litt lys fra månen og stjernene, men trenger fortsatt hodelyktene for å skjelne ujevnhetene i terrenget. Når skylaget er borte, merker vi også at temperaturen faller. Dette har vært den kaldeste dagen så langt på ekspedisjonen.
I dag stanset brått opp idet vi hørte en uvant lyd. Det tok oss noen sekunder før vi skjønte at det var et jetfly. Du måtte nesten vært her, men det virker underlig plutselig å høre en slik lyd her ute i isødet.
Det er ganske kjølig, som sagt, men lite vind. Nå er driften mot nordvest. Vi skal visst ha driften med oss noen dager. Avhengig av temperaturen, kan vi være nødt til å ta litt kortere dager nå fremover. Det er vanskelig å få sove når det er så kaldt, fordi den iskalde luften vi puster inn kjøler ned kroppen, selv om vi ligger varmt i soveposene våre.
Posisjonen vår i kveld er N82˚09’25”, Ø106˚25’56”. Det er 876 km igjen til målet.
