I kveld har vi slått leir på N82˚38’31”, Ø105˚36’09”. Vi har gjort 16 km i dag og fikk to bonuskilometre på grunn av driften i natt. Det har vært veldig gode isforhold, selv om isen for det meste er ung. Det er flatt og fint og heldigvis ingen store bevegelser i isen.
Vinden har dreid mot nordøst, så det har vært litt surere i dag. Vi driver rett øst nå. Temperaturen er en tanke varmere og er oppe i –32˚C. Det virker som om 25–30 minusgrader er den ideelle temperaturen for oss, så vi er håpefulle at den øker enda noen grader. Været skal visst være bra en stund fremover.
I dag har vi vært slitne etter å ha sovet bare halve natten. Det er vanskelig å få søvn i ekstrem kulde, men vi har gått i ni timer og gjort jobben vår. Etter å ha vært på tur i tre uker, kan jeg si at alle rutiner er innarbeidet og fungerer godt, og vi samarbeider veldig bra.
Vi fordeler de ulike oppgavene og lager for eksempel frokost annenhver dag. Vi begynner med å fyre opp primusen og sette på smeltevann. Deretter bruker vi tid på å skrape teltet fri for rim innvendig. Når vannet er varmt, fyller vi på termosene våre, lager to porsjoner havregrøt, og spiser tett inntil primusen inni teltet for å holde varmen. Etter det, tørker vi disse fantastiske plastposene som vi sover i. De blir veldig fuktige inni. Så er det bare å få på seg de mange lagene med klær og gå.
Ting tar tid – tre timer tar det fra vi står opp til vi har ski på beina og er klare til å trekke pulkene videre mot nord. Morgenen er den verste tiden, det å stå opp i denne kulden. Men når vi først har gått en times tid, så føler du at du er skikkelig i gang. Det er tre uker siden vi startet ekspedisjonen, men det føles ut som om vi har vært her ute en hel evighet.
Akkurat nå gleder vi oss mest til neste lørdag – for da skal vi øke dagsrasjonene våre. Nå tenker jeg veldig mye på mat, og det gjør sikkert Mike òg. For ti dager siden bestemte vi oss for å redusere rasjonene våre en stund for å være føre var; det var nødvendig etter at vi fikk en så vanskelig start. I prinsippet har vi nå mat nok til 70 dager. Fordi vi sparte fuel da det var mildere, bør også den kunne vare like lenge. Altså 49 dager til.
Vi føler behov for denne sikkerhetsmarginen. Det ser tvilsomt ut om vi rekker frem til Nordpolen til årets første soloppgang. Men det viktigste for oss nå er å gjennomføre turen og nå målet. Derfor har vi «slanket» oss. Så kan vi heller spise litt mer mot slutten hvis det går raskere. Det er slik vi tenker. Motivasjonen er på topp!
