I dag har det vært langt fra en perfekt dag. Vi har hatt to ganske alvorlige uhell. Før vi forlot teltet i morges, snakket vi om at vi håpet det ble en dag på det jevne – uten store overraskelser. Men de kom. For det første var været rett og slett dårlig, med en kald bris fra siden, sikkert 10–12 meter per sekund, og nesten null sikt.
Men vi gikk og hadde grei fremgang. Så forsvant plutselig Mike ned i en snødekket råk som han ikke så. Den så helt hvit ut som alt annet, bare et teppe som lå over den. Da han skjønte at det var vann under, var det for sent – han var allerede kommet i overbalanse. Foten hans ble våt, men han kom seg veldig raskt opp. Vi fikk satt opp teltet med én gang, slik at han kunne skifte sokker.
Det tok ikke mer enn en time før vi var i gang igjen. Vi fortsatte videre i fem–seks timer. Da skulle vi krysse en helt normal overgang – iallfall trodde vi det. Jeg gikk over først, skred halvmeteren over til et isflak på ti kvadratmeter. Da Mike skulle følge etter og sto med ett ben på hver side, plutselig sklir isflaket raskt bortover slik at han ikke kommer seg over. Han ramler uti helt til livet og blir skikkelig våt. Heldigvis klart kjapt å gripe iskanten og dro seg opp. Mike rullet seg i snøen, slik at den fikk absorbert mest mulig av vannet fra yttertøyet, og deretter børstet han den av. Det var verre med det iskalde undertøyet.
Vi fikk opp teltet med én gang. Det som berget oss var at temperaturen bare var –15˚C; ellers hadde dette vært skikkelig alvorlig. Resten av dagen har bestått av å tørke klær. Det har vi klart med stor suksess, og de er nå nesten tørre – i morgen er de sikkert helt fine. Vi tok reserveprimusen inn i teltet og hang opp alt sammen. Skylte votter i ferskvann for å få bort saltet.
Vel, vi er iallfall 12 km nærmere Nordpolen og har 637 km igjen. Vår posisjon er nå N84°17’41”, Ø102°49’09”.
