Det går i tungt skruis, tette skrugarder hver 50 meter. Det ser ut som Stalingrad der ute. Veldig vanskelig å komme igjennom. Vi har ikke oversikt over hvor lenge det forsetter slik eller hva som kan være den mest fornuftige ruten videre. Vi ser jo egentlig ikke så veldig langt, og snødrev reduserer sikten ytterligere. Det blåser frisk bris rett fra siden, og med 25–30 kuldegrader selv uten vindfaktor har dette virkelig vært en prøvelse.
Vi måtte slå leir for å reparere skoen min da den høyre hælen løsnet. Det er helt idiotisk at noe slikt i de hele tatt kan skje! Men det skjedde. Reparasjonen ble vellykket, jeg har både sydd og limt hælen fast. For sikkerhets skyld tok jeg også den andre skoen, for der det òg en sprekk.
Mens vi lå i soveposen, kom det som en bombe ekstrem kald luft forbi. Vi hutret og frøs. Vi skalv for hver innpust og nesen frøs med én gang. Den lommen med iskald luft må ha vært under 40 kuldegrader. Ellers er det –30˚C, og da går det fint an å fungere. Men vi har ikke sjanse til å gå noe mer i slik vind. Da risikerer vi at forfrysningene kommer med én gang, og plutselig kan vi mistet både fingre og tær.
Det ser ut til at dette tar lengre tid enn planlagt. Værmeldingen er ikke spesielt god.
Vår plan er å fortsette, men sikkerheten må komme først. Vi har mat for 67 dager, så får vi se hvor vi er. Vi holder ut. Det viktigste for oss er å stå på og ikke gi oss.
Vi driver som rakker’n mot sørøst. I dag gikk vi én kilometer nordover, men har drevet minst tre–fire kilometer tilbake. Vår posisjon nå er N81˚48’00”, Ø105˚10’47”. I øyeblikket er det 916 kilometer igjen til Nordpolen, men det kommer til å øke i natt.
Hei,
jeg har lest alle deres beskjeder.
Alle de problemer dere nå møter er hva som må overvinnes
for at dere skal nå Nordpolen. Så lenge dere har mat, utstyr som fungerer og er skadefrie, kan dere fortsette.
Takk for at dere gjør det ingen har gjort før dere.
Hilsen Terje