Børge Ousland

Ekspedisjonen er avsluttet. Vi kom oss trygt til Longyearbyen i går! Flyet gikk etter planen og det var en lykkelig gjeng som endelig kunne sette føttene på fast grunn. Etter klargjøring av pulker og utstyr, (og en deilig dusj) fikk noen slengt seg med nattflyet til Oslo, mens andre drar hjem i dag.
Vi legger ut bilder så snart de er klare. Igjen takk for følge!
Hilsen Svante og Thomas

Rullebanen holder fremdeles sammen, været er bra og flyet som skal plukke oss opp er ventet inn senere i dag. Også i dag har vi hatt det litt gøy, og prøvd våre skiseilings ferdigheter. Thomas har med to skiseil, som vi koblet til dragbeltet og lot vinden gjøre jobben. Det er ikke så lett som det kanskje høres ut, men moro lell.

Nær basen ligger også vraket av en traktor som falt ned fra himmelen da fallskjermen ikke åpnet seg. Det er en kompleks operasjon å lage denne basen, og utstyr, bensin og traktor (brukes til å måke rullebanen) blir sluppet ned med enorme fallskjermer i slutten av mars.
Jeg melder fra når vi er trygt tilbake i Longyear.
Hilsen Svante.

Det er lørdag 22 april og vi er på Barneo basen. Gårdsdagen gikk med til venting på Russisk helikopter, og i mellomtiden så arrangerte vi skytekonkurranse med magnum 44 revolver, som vi har med i tilfelle isbjørn. Det ble noen fulltreffere men kanskje ikke altfor mange. Etter det hadde vi en demonstrasjon av svømmedrakten som Thomas hadde med. Dette er en tørrdrakt som brukes til å svømme over råker på lengre ekspedisjoner.

Vi ankom Barneo sent i går kveld. Da helikopteret kom for å hente oss måtte vi guide det inn med satellitt telefon da sikten var veldig dårlig. Etter en halvtimes flytur landet vi på Barneo og fikk varm mat og oppvarmede telt. Og vi måtte jo selvfølgelig feire at vi hadde nådd målet på ekte Russisk vis. Det ble en veldig sen kveld i går og ikke alle er i like god form i dag. Været i dag er ganske dårlig med sterk vind, litt snø og 18 kuldegrader. Vi er her på Barneo sammen med tre fallskjermhoppere, som venter på godt vær for å hoppe over Nordpolen, enten senere i dag eller i morgen. Ellers går dagen med til å spise, lese og sove. På vei inn til basen i går så vi at det var masse sprekker og åpent vann rundt basen, så vi håper rullebanen holder seg stabil noen dager til slik at flyet kan lande. Vi koser oss masse i godt selskap, men ser frem til en varm dusj, et måltide med god mat og en ordentlig madrass. Det var alt for i dag. Hei så lenge hilsen Svante.

Endelig er målet nådd! Klokken 16 30 kunne vi plante flaggene fra våre fem nasjoner på den geografiske Nordpolen.

Det har ikke vært noe lett oppgave, og dagen har vært den kaldeste på hele ferden. Minus 22 og vind rett i mot. Alle har gått tildekket med maske og briller, men noen hvite kinn er likevel uunngåelig under slike forhold. Nok en gang har Polhavet vært både skremmende og vakkert, og det er jo det som er så spennende her oppe. Aldri kjedelig og en utrolig natur, selv på slik kalde dager må vi ta oss tid til å se opp oss og ta inn over oss dette evig skiftende og facinerene landskapet.

Vi har gått gjennom fantastiske områder i dag, alt fra masse skruis, åpent vann til enorme frosne råker. Isen på de største råkene var nyfrosset og hadde vi vært her for noen få dager siden ville alt dette vært åpent og en stor utfordring å forsere. Den største råken vi krysset i dag så mer ut som en frosset innsjø enn en råk, vi tror den var nærmer en kilometer tvers over.
En hel time måtte vi gå mot vest langs en åpen råk, før vi fant et sted å krysse. Men nå er vi altså på Polen. John hadde lyst til å forstette vider til Canada, men det får bli en annen gang. Nå skal vi nemlig over til teltet til Thomas for å feire, det blir kake og kanskje en liten slurk vodka, for å følge den russiske tradisjonen. Vi har tatt rundt 1000 bilder, og vi skal legge ut et utvalg på nettsiden så snart vi kommer hjem. Thomas og jeg vil benytte anledningen til å takke for en fantastisk tur og flotte turkamerater. Det har vært teamarbeid hele veien og en svært motivert gjeng. Takk også til alle andre som har fulgt oss på veien, og sent varme tanker og hilsener. John hilser til Natasja og Jessica og Guy sier hei til Katie. I morgen tidlig blir vi hentet med helikopter og fløyet tilbake til den russiske basen Barneo. Det var alt for i dag.
Svante

19 april. Det var ingen talebeskjed fra Svante i dag, men Thomas (Ulrich) ringte inn og fortalte at de nå bare hadde 10 kilometer igjen til Nordpolen. Det betyr at de forventes å nå Polen etter en relativt kort dag i morgen, 20 april. Planen er da å overnatte på selveste Nordpolen en natt eller to, før de blir hentet med helikopter og fløyet tilbake til Barneo basen. Der blir de å vente på flytransport tilbake til Longyearbyen som etter planen går 23 april.

Forholdene hadde også i dag bestått av en skjønn blanding av råker og skruis, men ikke verre enn at de kom seg trygt gjennom. Thomas fortalte også at Boyarskys gruppe fløy et stykke nordover med helikopter på grunn av alle råkene, og at de også forventes å nå målet om kort tid. Alle har det bra, og det er ikke rapportert om uhell eller problemer av noe slag.

Hei det er Svante igjen, det er tirsdag 18 i fjerde. Etter en deilig frokost startet vi på en meget vanskelig etappe. Da vi kom frem til den store råken viste det seg at gårsdagens rekognosering var til ingen nytte. Alt hadde endret seg, råken hadde åpnet seg ytterligere 50 meter og blitt skremmende stor. En hel time gikk vi langs råken, inntil vi fant en overgang slik at vi kunne fortsette videre mot nord. Værmessig har Polhavet vist seg fra sin beste side, med klart og fint vær med minus 20 kuldegrader, rene påske stemningen.

Gruppen i år er veldig spesiell, med en aldersforskjell på hele 54 år mellom to av deltagerne. Jordan på 15 år (Skottland) og John på 69 (Irland). Begge klarer seg veldig bra etter 6 dager ute på isen, det er fint å se at resten av gruppa passer godt på dem og jobber bra sammen. I dag har vi også listet oss over tynn is på en nyfrosset råk. Det som er spesielt med saltvanns is er at den er myk og bøyelig samtidig som den er ganske seig, hvertfall i slike temperaturer som vi har nå. Den gynger når vi går på den, men vi kan berolige alle med at vi ikke tar noen unødige sjanser. Vi sjekker alltid slike råker med staven hele veien over da is-tykkelsen kan variere på en og samme råk.

Bortsett fra den store råken har vi hatt gode forhold, og tilbakelagt hele 20,3 kilometer etter 11 timer med ski på beina. Nå er det bare 26 kilometer igjen, så dette går så det suser. Folk er slitne etter den lange dagen, men det er en sterk gruppe og alle er ellers i overraskende god form. Folk har tydeligvis tatt oppgaven seriøst og lagt inn litt trening på forhånd, det hjelper alltid. Ikke noe nytt om russerne foreløpig, de ønsket å fly nærmere Polen med helikopter, men vi vet ikke om de har gjort det enda. Det var alt for i dag, kommer tilbake med mer i morgen.
Svante

Det er mandag 17 april. Dagen startet med mye nysnø og enda en gang hadde vi whiteout (dårlig sikt på grunn av lavt skydekke eller snøvær, hvor konturene på bakken går i ett). Etter to-tre tunge og varme timer fikk vi bedre forhold og kaldere vær. Siste halvdel av dagen har vært fantasisk fin med sol, vindstille og minus 15 grader. Gruppen fungerer veldig fint og hjelper hverandre frem. Vi har krysset vanskelige råker i dag, hvor vi også har måtte bruke de to store pulkene i vannet som en bro for å komme over. Dette kan vi gjøre på opp til et par-tre meter brede råker. Vi kobler da sammen pulkene til en flåte og skyver dem ut i vannet. Pulkene flyter godt og vi får en stabil plattform som vi deretter kan krype over en etter en for å nå den andre siden. Dette fungerer bra på slike små råker, større råker må vi gå rundt.

Etter ti timer på ski, har vi tilbakelagt 15,5 kilometer og har nå 46 kilometer til Nordpolen. Så det begynner å nærme seg, og det ser ut til at vi skal klare dette med god margin. Helt mot slutten av dagen støtte vi imidlertid på en kjempestor 3-400 meter bred råk. Vi slo leir ved råken, og Thomas og jeg har vært ute for ute i kveld for å rekognosere etter en overgang for morgendagen. Både skruis og slike store råker kan virke skremmende, men de har en ting til felles og det er at de ikke varer evig. Slike råker må vi bare gå langsetter til vi finner en overgang. De kan være mange kilometer lange men før eller siden går de sammen. Fordelen med store råker er at de tar opp mye av bevegelsen i drivisen og vi håper forholdene er bedre på andre siden. Gleder oss til å vise dere bildene. Alle er i fin form og uten skader.
Hilsen Svante

Alle hilsener har blitt sent til Svante via tekstmeling

Dagen i dag startet med masse utfordringer. Det er dag 4 på isen og det er søndag 16.04. etter to timer med skruis råker og åpent vann, hadde vi kun tilbakelagt 2,4 kilometer. Det er omtrent halvparten av normalt. Etter dette fikk vi bedre is og mer fart på skiene, vi har hatt en lang dag på 9 timer og tilbakelagt hele 18,4 kilometer, noe som er meget bra tatt i betraktning de vanskelige forholdene vi hadde på morgenen. Været bedret seg litt mot kveld og solen har tittet frem for første gang på turen. Temperaturen har ligget stabilt på 15-16 de to siste dagene, men det kan virke som det blir litt kaldere utover kvelden.

I går tok vi igjen en annen gruppe som gjør samme turen, ledet av Victor Boyarsky, de hadde problemer med forholdene, og vurderer nå om de skal gi seg. Vi klarer oss imidlertid svært bra og er nå en godt samkjørt gjeng. Ski teknikken har kommet seg vesentlig og utstyret fungerer bra. Forholdene ble veldig gode mot slutten av dagen, fine flate sletter, og der det ikke er fersk skruis er det nok snø i mellom isblokkene til at vi kan beholde skiene på, det sparer vi mye tid på.

Mitch hilser til Rachel, familien og venner. Fiona hilser til alle venner og sier hun savner dere masse, ”whish you where here”, og Mattew hilser til sine foreldre.
Kommer tilbake i morgen med nye oppdateringer.
Hei så lenge, hilsen Svante

Det er dag 3, lørdag 15 april, påskeaften. Vi har spist et herlig måltid varm mat og slapper av i teltet. Kvelden går med til å smelte snø, lese, høre på musikk og klargjøre for morgendagen. Vi har tilbakelagt 12,7 kilometer i dag i totalt whiteout. Det har til tider vært en stor utfordring å finne veien gjennom skruisen, da sikten har vært maks 200 meter. Det har vært vindstille og vi har gått mesteparten av dagen med GPS (satelittnavigator) for å holde kursen. Vi har hatt et veldig morsomt terreng med mange småråker og skrugarder som vi har måttet krysse. Thomas (Ulrich) har også prøvd skiseilet i dag men uten særlig hell, og Thomas og jeg har også prøvd oss på litt telemark kjøring ned en enormt stor isflate ved en skrugard.

Vi er alle litt slitne i dag etter å ha gått mer eller mindre i blinde, men deltagerne klarer seg imponerende bra. Humøret er ellers på topp og alle jobber veldig godt sammen. Vi driver ikke sydover lenger, og vinden har løyet og dreid sydlig. John Bourke hilser til John og Betlem og familien deres i Tokyo. Temperaturen har sunket til minus 15 grader, fremdeles godt innenfor det som er komfortabelt. Vi kommer tilbake i morgen med en ny rapport.
Hei så lenge, hilsen Svante

Hei det er Svante som ringer, fredag 14 april. I løpet av natten drev vi enda lenger sør, nesten helt ned til 89 graden 89 graden. Etter å ha overnattet på Barneo, tok vi i morges avgjørelsen om å gå ut direkte fra basen som da bare lå ca 9 kilometer fra 89 graden. Det viste seg å være en riktig avgjørelse, da det har vært whiteout i hele dag og vanskelig å se og det ville vært vanskelig for helikopteret å fly.

Vi har hatt utrolig behagelige temperaturer i dag, mellom minus 5 og minus 10 grader. Det har vært en veldig morsom dag med masse kryssinger av råker og åpent vann. Vi har møtt småråker nesten hver time, men klarte alltid å finne en vei rundt dem. Vi har unnagjort 10 kilometer, men driver og driver sydover med ca 400 meter i timen. Dette skyldes det nå nordlige været som dytter isen sydover. Samtlige deltagere er i veldig godt humør, formen er god hos alle, ingen uhell og ingen skader å rapportere.
Vi snakkes i morgen.