Børge Ousland

Det har skjedd store ting her! Derfor blir det en liten rapport i dag òg, onsdag 1. august. I åttetiden går kveld holdt vi på å spise middag, da vi plutselig hørte en uvant mekanisk lyd utenfor. Thomas gikk utenfor for å sjekke hva det var.

«Børge! Det ligger en svær båt rett utenfor her.»

Straks jeg kom ut, så jeg at det lå en stor isbryter full av turister som var kommet sydover igjen etter en tokt til Nordpolen. De hadde bestemt seg for å ta en visitt på Kapp Flora. Det var helikopter i luften, og snart strømmet det til med amerikanske turister. Det var jo litt spesielt at dette var de første menneskene vi skulle se på tre måneder!

Det var hundre turister her. Vi ble bombardert med spørsmål og billedknipsing, og alt som hører med når turister skal forevige to kuriositeter – slik som vi plutselig var blitt. Her på Kapp Flora så de til sin forbauselse et telt med kajakker utenfor og lurte naturligvis hvordan i all verden vi var kommet hit.

Papirene våre ble sjekket av det russiske shippingkompaniet. Alt var i orden, heldigvis. I det store og hele må jeg si det var en veldig artig opplevelse!

De stappet sigarer i kjeften og en vodkaflaske i neven vår. De to timene besøket varte, var det jo ikke fred å få. Vi svarte gledelig på alle spørsmål, selvfølgelig. Det er slett ikke hver dag man treffer andre mennesker her oppe. Så moro var det.

Vi fikk et lass med frukt og brød. Rødvin har vi fått. Og kaffe og ost, egg og mel, og all slags mye rart. Nå skal vi lage pannekaker. Men vi glemte jo å spørre om det eller viktigste – idioter som vi er …

Lesestoff! Vi har jo lest ut alle bøkene våre minst to ganger. Så når vi utrolig nok har et flytende bibliotek bare en kilometer unna, kommer vi rett og slett ikke på å be pent om de kunne unnvære noen av de bladene eller bøkene som fantes i overflod der ombord. Da kunne vi hatt noe nytt å hvile øynene på når vi ligger i teltet.

Vel, vi får glede oss over det vi har fått. Vi nyter jo smaken av melon og gleder oss til å spise ferske grønnsaker. Mangelen på lesestoff prøver jeg å bøte på ved å lære meg tysk – Nansens dagbøker. Innholdet kjenner jeg jo godt, så det gjør språkleksjonene lettere.