Børge Ousland

To nasjoners flagg heises på Sydpolen, idet det første teamet på seks personer når målet.
…og flagget til Langesund barneskole, signert av alle elevene som har fulgt ekspedisjonen fra dag til dag, brettes stolt ut av Britt Thorstensen og ekspedisjonsleder Børge Ousland. En hilsen tilbake til barna fra Sydpolen!

.
Rapport fra Børge: Da er vi i teltene som vi har slått opp like utenfor hovedbasen her på Sydpolen.

Vi holdt fast ved rutinene våre og stod opp til vanlig tid i morges. Navigeringen var veldig enkel – vi så jo disse bygningene og radarstasjonen foran oss hele tiden mens vi gikk på ski. Jeg har gått bakerst og kost meg i hele dag, mens de andre har skiftet på å lede. På andre dager der værforholdene har vært vanskelig, har jeg gjerne gått foran, for somme tider er det ikke helt enkelt å navigere uten en god del erfaring.

Allerede da vi nådde flystripen, ble vi møtt av en representant for basen. Vi har fått en veldig god mottakelse. Nå kjenner jeg flere av de som er på basen fra før av. Mange av dem som var her i 1995, da jeg gikk alene til Sydpolen, de er her enda. Så for meg har det vært mange gledelige gjensyn – og kanskje spesielt svensken Svein Lidström. Han traff jeg for første gang for drøye tolv år siden og har holdt kontakt med siden. Svein er veteranen her på basen. Han inviterte oss sporenstreks på fest.

Bare en time etter vi kom hit stod vi altså i et varmt rom, med myke sofaer og en kald pils i hånda. Hvilken overgang! Mange av oss måtte nesten klype seg i armen for å skjønne at dette virkelig var sant – så stor var kontrasten etter livet ute på isen. Men vi var framme, vi kunne slappe av, og vi kunne nyte helt andre omgivelser enn den nesten konstante vinden, kulden og anstrengelsene med å trekke pulkene stadig fremover.

Det er det som har vært det daglige livet vårt i nesten to uker.

Etterpå fikk de andre en omvisning på basen, mens jeg satte opp teltene våre og snakket med Patriot Hills på satellittelefonen. Planen er som før: Det skal komme en Twin Otter i morgen formiddag. Flyet skal først hente Svante, Helen, Adrian, Andrew og Rudi og flytte dem nærmere Sydpolen, slik at de har circa en dagsmarsj igjen. Derfra går de inn til målet, mens vår gruppe hentes ut til Patriot Hills.

Jeg blir imidlertid igjen på Sydpolen for å møte Svantes gruppe, og flyr tilbake sammen med dem. Det skjer om et par dager, da neste fly er klar til å hente oss.

Nå er vi altså i mål med første pulje – og det har vært storslått, med flotte opplevelser og god kameratskap hele veien! De fleste her er i lykkerus; alt er spennende og nytt og spennende her på Sydpolen.

Det som jeg gleder meg mest til nå er å ta imot Svante og hans gruppe, møte resten av teamet vårt. Jeg har sendt ett bilde fra Sydpolen, flere kommer i morgen – men nå skal jeg sove.

Takk for alle hilsener som er kommet inn underveis, og nå etter at vi kom frem til Sydpolen. De er overbrakt og kjærkomne! Jeg kan love at alle her tenker på sine kjære hjemme – og er veldig glade for at turen har gått som bra som den har gjort. Vi gleder oss til å høre mer om hvordan Svantes gruppe har opplevd sine utfordringer.

Innlegget ble skrevet 20. januar 2008 klokken 03:38 og er lagret under Sydpolen 2008. Du kan følge med på tilbakemeldingene til dette innlegget gjennom RSS 2.0 feeden. Legg igjen en kommentar, eller trackback fra din egen side.