Børge Ousland

Vi har hatt en veldig god dag. Vi har gått 20 km og slått leir ved N89˚22’55”, V150˚. Og vi ligger godt an i forhold til skjema. I dag traff vi på mer skruis, samt en del store råker som vil heldigvis fant en vei rundt. Den bredeste av disse råkene var nok rundt 200 meter. Vi fant en fin overgang – bortsett fra at Merete nesten holdt på å gå gjennom isen. Men hun var heldigvis så pass lett at vi klarte å trikse henne over

Ellers var det litt annen dramatikk i dag, eller rettere sagt i går. Da var Reidun dårlig og kastet opp. Sannsynligvis har det vært en virus om hun har dratt med seg fra Longyearbyen eller Camp Barneo. I dag var hun iallfall i kjempefin form og har ikke hatt noen problemer. Dette må være en av Norges sprekeste bestemødre!

Vi har kost oss i solen i dag, det har vært mildt vær med rundt –20˚C. Vinden har blåst svakt fra syd. Med sol, behagelig temperaturer og mild vind – da kan man ikke ha det bedre på Nordpolen!

Det er fremdeles ung is, altså årsgammel. Vi har målt tykkelsen til 175 cm. Vi har fortsatt til gode å se flerårsis.

Alle har det bra, vi trives og koser oss.

Da er vi i teltet igjen etter å ha gått i 8,5 timer – og det har vært en god dag. Det har vært en ganske sur vind fra vest, mellom syv og ti meter per sekund. På slutten av dagen er det blitt kaldere, men også finere vær. Vi har håp om at vinden skal dreie mot syd i morgen. Foreløpig driver vi 500–600 meter per time mot sydvest. Vi har faktisk gått nesten 20 km i dag, men på grunn av driften i natt er den effektive distansen ikke mer enn 13,5 km. Men vi er veldig fornøyd med situasjonen; det er kjempebra å gjøre en så god dag så tidlig. Posisjonen vår er nå N89˚11’24”, V156˚. Vi har altså forflyttet oss nesten fire breddegrader mot vest siden i går.

I dag har det faktisk også vært litt fart og spenning her. To av skrugardene som vi har gått forbi har skrudd sammen mens vi gikk over dem. Det er spennende å oppleve så sterke naturkrefter på nært hold. Vi har også krysset to–tre råker der vi var nødt til å krype over pulkene. De andre gangene fant vi trygge overganger.

Det som er spesielt med ekspedisjonen i år, er at vi ikke ser noen flerårsis. Alt er is som ble dannet i fjor, intet er is som har overlevd sommeren. Vanligvis ser man tegn på nedsmeltede skruarmer som har tålt den varme årstiden, men det ikke noe slikt i terrenget rundt oss. I dag har vi målt isen til 170 cm. Det er selvfølgelig tykt nok – men forholdene er helt annerledes enn da jeg var her for 15–20 år siden.

Skruisen kan bli presset sammen til små fjell.

Da er vi i gang! Vi koste oss på Barneo i går, fikk en titt på basen og overnattet i gode varme telt.

I halv tolv tiden i morges fløy vi ut i helikopter, sammen med en russisk ekspedisjonsgruppe som også er på vei til samme mål. Piloten fløy oss faktisk tvers over Nordpolen og landet på V160˚, som er helt på den andre siden av polpunktet. Årsaken er at det har vært veldig sterk isdrift, og i feil retning i forhold til destinasjonen. Så i stedet for at vi skal måtte kjempe med det, tilbydde han seg å fly oss til et bedre utgangspunkt. Etter å ha gått 8 km i dag har vi slått leir på N89˚04’, V160˚. Her ligger vi og slapper av.

Det har vært en mild dag med 12–15 minusgrader, men på grunn av vinden så har det vært litt surt. Heldigvis har det ikke vært noe problem. Det har vært overskyet, med flotte farger i islandskapet. Vi har krysset noen små råker på tynn is, men det har vært en dag uten noen uønsket form for dramatikk. En snill og fin dag. Ingen har noen slags problemer.

Vi har sett mye flott skruis – den får en helt egen fargetone. Så vi har nesten gått i andakt og sett på de vakre isblokkene som ligger overalt. Isen er ung, den er bare årsgammel. Vi har målt tykkelsen til 150 cm.

Vi returnerte trygt til Longyearbyen i går, der vi tok farvel med hverandre. Vi hadde en veldig fin kveld der vi koste oss på restaurant, og alle ga uttrykk for å være fornøyd med denne første turen.

Så møtte jeg en ny gruppe på seks personer i Longyearbyen. Vi har gikk igjennom utstyr og sjekket at alt var under kontroll forut for ekspedisjonen. I dag kl 15.30 lettet flyet til Barneo-basen – en stund var det litt usikkert om vi kunne komme oss av gårde, fordi vinden er ganske kraftig her oppe. Til slutt bestemte pilotene at det var trygt og tok av nedover rullebanen. To og en halv time landet vi på isen ved Barneo.

Vi er veldig glad for at vi er kommet i posisjon nå, for værmeldingen i morgen tyder på at vinden fra nordøst kommer til å øke ytterligere. Men nå skal vi ligger her i natt.

I morgen drar vi med helikopter til 89˚N – vi skal altså gå «den siste breddegraden» frem til Nordpolen.

Alt er vel, og vi ser frem til utfordringen.

Ekspedisjonsdeltakerne er trygt fremme på den russiske basen Barneo, og ivrer etter å komme videre. Stanislav i forgrunnen og Lars Nøring i rød jakke til venstre.

I går ble vi hentet kl 13 norsk tid og fløyet tilbake til Ice Station Barneo. Den andre natten på Nordpolen var bedre enn den første. Folk hadde litt problemer med å sove den første natten, på grunn av at alt er nytt og annerledes – og kaldt, selvfølgelig. Selv om soveposen er varm nok, merker du det når du puster inn så kald luft. Den andre natten gikk vesentlig bedre.

I går formiddag holdt vi oss i ro og ventet på flyet. Etter vi var trygt fremme på Barneo-basen, fikk vi et godt og varmt måltid. Vi tilbrakte natten i varme russiske telt og slapp å pakke ut og sett opp våre egne.

Nå sitter vi og venter på flyet, som er i luften og nærmer seg. Det går herfra kl 12.30 – da er vi i Longyearbyen i 15-tiden. Alt går etter planen, og alt er vel med alle.

Vi er i teltet igjen og har utforsket omgivelsene her i hele dag. Vi har sett masse skruis og flotte isformasjoner – dette er å oppleve en helt annen verden! For de som er her for første gang, er det som å være midt i landskapet på en annen planet.

Det har vært en veldig fin dag med sol, litt mer vind enn i går, og en del av tiden har vi gått med den i ryggen. Siden vi ikke har måttet sikte oss inn på noe bestemt sted, har vi tuslet rundt og opplevd naturen. Vinden har fått bestemme en del: Det er kaldt, ned mot –32˚C, så det har vært en litt «bitende» dag. Hver pause har vi følt kulden, for deretter få varmen i oss igjen når vi har gått videre. Det var greit når vi gikk med ryggen mot vinden, men med en gang vi snudde oss, bet vinden skikkelig i ansiktet!

Nå er vi glad for at vi er inne i teltene igjen. Vi har tent primusen og kan se frem til en god middag; vi prater og koser oss. Planen er at vi skal bli hentet rundt 12-tiden i morgen og flyr tilbake til Ice Station Barneo. På basen blir det én overnatting, før vi e vender hjemover i overmorgen – søndag den 13. april.

Alt er vel. Det har vært veldig fint å kunne utforske i rolig tempo. Alle er fornøyd med opplegget og det de har fått opplevd – ikke minst det å ha to netter og dager til å oppleve skruisen her oppe på Nordpolen på nært hold. Det er en stor opplevelse!

Rett i nærheten av leiren vår er en kjempestor skrugard. Når vi klatrer opp på den, kan vi nyte utsikt over et langstrakt panorama som tar inn de nærmeste kilometerne i alle retninger. Det er det store endeløse Nordishavet som gir oss alle disse fascinerende naturopplevelsene. Det er spesielt og vakkert her oppe.

Vi ligger på en god plass, vi ligger godt an, og vi holder skjema.

Nå er vi faktisk på Nordpolen! Det har vært en strålende dag med nydelig vær – 27 kuldegrader, lite vind og bra is. Vi har gått over noen råker og gjennom områder med fersk skruis, men dette har ikke bydd på problemer.

Det har egentlig gått helt etter planen i dag. Vi dro kl 10.00 i morges med fly til Barneo Ice Base. Der hadde vi en kopp kaffe og en matbit, før vi fløy videre til vår posisjon, ni kilometer fra Nordpolen. Så fulgte vi 112˚Øst frem til polpunktet, som vi nådde etter seks–syv timer.

Vi har hatt en fin dag med varierte erfaringer – skruis og åpent vann, og det praktfulle landskapet som er her oppe. Nå ligger vi i teltet på polpunktet. Vi har spist en god middag; det er blitt sent, nesten midnatt, men vi hadde lyst til å komme frem til Nordpolen. Planen er å ta en gå litt i morgen, men ta en ganske rolig dag der vi utforsker omgivelsene våre. Det blir naturligvis også en del fotografering; værmeldingen er bra for i morgen.

Dessverre får vi ikke sendt bilder, for jeg har glemt den lille ledningen som kobler den vesle datamaskinen som bildene legges inn på, og selve satellittelefonen. Det er beklagelig. Så foreløpig får dere nøye dere med å lese bloggen.

Alle ekspedisjonsdeltakerne har det helt strålende. Og dagen har vært en kjempestor opplevelse får alle. Vi blir her oppe i natt og en natt til på Nordpolen – før vi flyr tilbake til Barneo den 12. april, og hjemover neste morgen.

Jeg gir dere en ny oppdatering i morgen kveld.