Camp 13, Bengt rapporterer: Etter 3 dager i ventemodus var vi overmodne for at dette skulle bli Dagen. Vi var tidlig på’n og tittet ut ved fem tiden. Da var det kuling, snø, og null sikt..
Klokken seks prøvde vi igjen, men samme nedslående resultat.
Men, klokken syv så vi fjellet. Da ble det fart i sakene. Vi feide gjennom morgen ritualene og veltet ut. – Til total white-out. Men vi fortsatte som ikke noe var skjedd og pakket klare pulkene. Så gikk vi der å vasset, da. Ruslet litt oppover og tilbake. Her gjaldt det å psyke ut naturen.
OG klokken 12 lysnet det. Vi hev oss av gårde. Det var tungt, bratt og høyt, og før vi nådde toppen (passet med navn Paso Colonia) så vi igjen ingenting. Men vi var veldig gla’. Det var som en kjempeseire.
Bonusen kom på veien ned på den andre siden. Da stilnet først vinden, så oppløste tåka seg og til slutt brød skyene opp. Og for n’te gang ble vi fullstendig bergtatt av fjellene. Ord kan ikke beskreive verken følelsen eller synet av disse toppene. Igjen ble yteevnen på minnekortene våre presset til det maksimale. Det er bare ikke mulig å stoppe å ta bilder.
Vi campet i stille nydelig vær, men noen kuldegrader og en spektakulær solnedgang og som ’Happy Campers’!
