Børge Ousland

Camp 17: Nok en helt utrolig da. Vi er jo ikke glade i å gå 2 ganger (the never go twice generation), så vi salet på rundt 40 kilo og stavret nedover. Det var en nydelig tur, og ikke nok med det fikk vi besøk av en kondor som lå å fløt over oss. Av og til bare 10 meter over oss. Det sier vel litt om oppakkingen og vinglingen at en så sjy åtselsfugl kommer så nær…

Etter en 7-8 km kom vi ned til en liten gård. Det lever et ekte nybygger ektepar med noen kuer og det landet kan by på. Det var et fantastisk møte. Vi ble budt inn og fikk en rørende, sterk mottagelse.

Etterpå bar det i arbeid. Vi hugget ved, samlet inn kyrne og hentet vann. Skikkelig jobbet for føden. Det ble en forbrødrende kveld. Selv om vi skammet oss over ikke å kunne mer spansk. Men vi fikk oversatt en del via satellitt telefonen. Og selv hadde de VHF som de kontaktet Tortel med. Nå tror vi at vi blir tatt ned elven i husets båt i morgen og plukket opp av en annen båt om en dag eller to. Vi får se. Dette er både spennende, vakkert og herlig.

Camp 16, Bengt rapporterer: dette var en stor, stor dag. Den begynte med at vi prøvde å hoppe av breen. Det ble mye baksing, opp og ned, og kjemping i temmelig uregjerlig is. Men kl 1130 gikk vi over på morenen.

Da var det bare å pakke om fra pulk til sekk, og så begynte bæringen. Vi gikk langsmed morenen helt ned til vi kom på ordentlig land. Det var en utrolig god følelse, og med det var først målet nådd. Nå begynner vi på et nytt eventyr. Vi skal komme oss nedover til lagunen og så videre.

Men først nøt vi bare å være over. Vi tente bål, og det var bare helt herlig med lukten av bål, lyng og jord. The Horse Camp var det første svake tegn etter menesker siden vi dro. En stor dag.