Børge Ousland

Camp 9: En dag vi er fornøyd med. Det ble 16 kilometer. Men det på tross av at vi gikk hele dage i tjukk white-out, det var tungt føre og blåste friskt fra nord-vest. Vinden bare økte på og utpå ettermiddagen og det ble fort kuling av det.
Til slutt var det bare et hvitt kaos, og vi slo leir en time før planen.
Føret i dag har vært av det slettere. Godt gammeldags kladdeføre. Men vi er blitt non kløppere til å finne nye metoder til å overvinne kladdene. I dag har vi hatt store fremskritt med bruk av solkrem og pølsesnabber. – Humøret blir ikke dårligere av slike innovative fremskritt for menneskeheten.
Ellers var rutinen i dag at de to første gikk i tau, men sistemann hadde fri og kunne rusle rundt i sin egen verden. I dag var det Thorleif som gikk først, og han gikk snorrett i tåka! For oss to andre ble tanntelling gamet. Til slutt ble tungene enige om 16 under og 16 over.
Det er ca 12 km til vi skal over et ganske krevende pass. Til det ønsker vi oss bedre vær, skjønt, på utsiden er det ragnarokk, så det virker som uværet bare fortserker seg.

Camp 8, og Thorleif melder: det falt 50 cm snø sist natt. Dermed var det ikke særlig forhåpninger om store fremdriften. Men det ble 16,5 km og det var de veldig fornøyde med. Dagen var veldig varm, og snøen satte seg temmelig bra, så det ble ikke noe blodslit. Vi gikk til og med noen timer uten jakke!
Men så kom det som måtte komme. Først ble det white-out, og rett etterpå kom en skikkelig snøstorm. Dermed ble det 3 våte herrer som krabbet i teltet ved åttetiden etter 9 timers arbeid. Det er faktisk blitt ganske mye tørking. Det gjøres på morgenen, og gjør to ting. For det første tar morgenstellet lengre tid enn antatt, og så bruker vi mer fuel enn vanlig. Litt ekstra har vi jo med, men vi ligger akkurat på kvota. Så det gjør ikke noe om vi får litt enklere værmessig sett. Alt ellers, humør, fremdrift og opplevelse er vi alle veldig fornøyde med.

Camp 7: En veldig begivenhetsfull dag. Men endelig er vi oppe på platået på 1200 meter og forholdene er slette og fine. Tror vi har passert de siste sprekkene i dag.
Dagen begynte i øsregn og oss i regn poncho. Så kom white out i tillegg og vi måtte binde oss inn i tau mens vi navigerte etter satellitt bilder vi har med. Holdt på å gå rett i en sprekk, så det var all grunn til å våre på vakt.
Så plutselig lettet alt og solen kom frem. Det skjedde så fort, og det ga et aldeles mystisk og fantastisk lys. Rundt oss kom og gikk enorme topper på alle kanter, så stemningen var elektrisk. Har aldri sett slike blåtoner noen gang.
Vi er nå over St Rafael breen og spiser kilometer og alt begynner virkelig å sitte. Alle klarer seg veldig bra og takler både kjøret og væromslagene. Og det trengs. For på slutten av dagen tette det plutselig til igjen og vi avsluttet dagen blant digre våre snøfiller.
Bengt hilser til konemor og barn, Thorleif til alle i butikken og jeg til Max og Eve-Liv.

Camp 6: Hvilken dag! Dette har vært en dag av de sjeldne. Solen har kommet og gått blant tunge skyer og skapt en lys show vi aldri har sett maken til. Blå himmel, svarte skyer, blå brefall, hvit snø og ville topper som kom og gikk. Det var helt utrolig. – Godt og varmt var det også. Vi har gått flere timer i bare trøya og fått farge!
Distansen ble bare 4 km, men det var fordi det dukket opp 2 ganske krevende brefall. Masse sprekker, de fleste fylt med snø, gjorde at vi måtte være forsiktige. Et par steder måtte vi til g med sette isskruer med maks sikring.
Men det gikk fint, og nå ligger vi oppe på flat og fin bre. Stegjernene har vi tatt sjansen på å pakke ned og vi gleder oss til i morgen.

Camp 5 og Bengt melder: Dagen har vært veldig bra. Vi la ut fra camp i tørt og fint vær på stegjern og isøks. Fin is og rimelig grei fremdrift. Vel opp ved snøkanten la vi igjen alt vi dro på og returnerte (som alltid) for å hente siste runde.
Så begynte herligheten. Det var på med sele, ski og pulk! Etter mange dager som ville gangere var det en helt fantastisk følelse. Både is og snø virker rinelig bra, så vi jar god tro på at det skal bli ok med kilomtere fremover. – I dag flyttet vi oss 6,5 km. Det høres ikke voldsomt ut, men er mer enn alle de andre dagene til sammen.
Landskapet og turen er for øvrig helt utrolig. Har aldri dett noe tilsvarende. Kontrastene er store og dramatiske, det er som et eventyr. Været er mer kjent. Og med stor tyngde kan jeg si et det er trøndervær. I alle fall så langt.
Ellers er alt vel med alle. Ja, det vil si, jeg har fått en liten forbrenning på foten etter søling med kokende vann. Men det gror vel.
I og med at vi er nå fri av daler og fjell er sattelitt signalene bedre og vi sender med en haug nye og gamle bilder.

Camp 4: Igjen en lang dag, men på alle måter bedre. Ikke bare har været vært fint med tørking av alt vått utstyr, men vi har ikke gått inn i noen blind veier! Faktisk hadde vi en grensespengende flott rute langs en kolle. Plutselig hadde vi skogen, hele fjorden og den rullende breen under oss. Det gjorde hele dagen.
Senere gikk vi ut på breen for å navigere rundt noen klipper. Det var godt å gå is og snø under beina. Og vi begynner å glede oss til å komme på ski. Uansett ser det ut til at vi er ferdig med blindveier i det ville klippelandskapet.
Campen i dag ligger nydelig til. At den ligger på isen gjør alt bare enda bedre.

Thorleif i striregn forleden dag

Camp 3: Vi fikk lagt 1 kilometer bak oss på totalt 9 timers arbeid! Det sier det meste om dagen. For selv om vi har lagt regnskogen bak oss, ser skogen og krattet så tett at der er nesten umulig å fine en bra vei fremover.
Til tider må vi også binde oss inn ved spennende passeringer av hyller, og en gang ble vi presset ut på selve isen for å komme videre. Ordet spennende er ikke særlig dekkende.
Men på den andre bære runden fant vi en bedre vei og sparte godt med tid på det. Derfor ble det en noe kortere dag. Alt i alt, ikke veldig imponerende fremdrift, men kjempe jobbing av laget og alt med et kjempe humør. Vi er fornød, for det går fremover og vi kommer hele tiden nærmere platået!
Dessverre ingen bilder i dag heller. Det er veldig bratte fjell rundt oss og alt for dårlige forhold for å sende over annet enn korte beskjeder.

Camp 2: Dette ble en har dag på tur. Vi har arbeidet oss ca 800 høyde meter opp brefallet. Det ble 11 timers bæring, 12 km framdrift, mye sikring og et vær som gjenspeiler regnskogen vi akkurat har forlatt.
Men selv om vi ikke kom så langt som vi hadde tenkt oss, fant vi en bra teltplass og er fornøyde. Men det vil nok gå enda et par dager før vi er oppe på selve breplatået.

Alt har gått 100% etter planen. Alle tillatelser var tillatelser som virket! Og vi har nå verden nydeligste camp i en fantastisk frodig jungel.
Dagen i dag har vi benyttet til å bære 30 kilo utstyr opp til brekanten. Det var en av de vakreste fotturene jeg noen gang har hatt. Variert jungel og planter og busker høyere enn oss. Vi fant også en mild rabarbra plante.
Det var utrolig å komme ut av den frodigste skog og rett på en rullende, dramatisk bre. Turen er virkelig full av unike høydepunkter allerede. I morgen er målet å få snø og is under beina igjen.

Endelig er vi på vei. Søndag ettermiddag stevnet fergen ut fra Puerto Montt og sydover. Dette er en rute som normalt tar deg helt ned til Puerto Natales, men vi skal av i nærheten av St Raphael. Der blir vi satt i land i en gummibåt for å komme i riktig posisjon for vår tur over isen. I dette området er det veldig tynt med veier og infrastruktur. Så båten er eneste mulighet, og i og med at denne går i rute har vi bare en sjans.
Vi har allerede vært en tur på broen for å prate med kapteinen. Vi er helt avhengig at vi alle er totalt samstemte på koordinatene hvor vi skal i land for ha en sjans til å komme oss opp på isen.
Det unnagjort, var det bare å lene seg tilbake, slappe av og nyte ’cruset’. Landskapet er i starten til forveksling likt det hjemme i Norge, så for oss var det mer interessant å følge med på snøgrensen ligger. Det e veldig oppmuntrende at den stadig kryper nedover. Nå er den på bare 2-300 meter!