Børge Ousland

Monday morning / Punta Arenas: The team landed a bit after 09:00 out time in Punta Arenas! This is wonderful news. Antarctica has her own ways and schedules not is what she is bothered about. This being so close to Christmas it is double nice she let our folks out in time for their planned flights home.

It is, from what we understand, a very successful Jubilee trip. They have struggled, they have fought, they have reached their goal. They have savoured a moment and an occasion that will go down as ‘Were you really at the Pole then?!?!?’

We can’t wait to get the real stories! For us here back home. Thank you for logging in, and if you have been inspired, do check out our very special trips to The North & South Pole, Across Patagonia, Greenland and Finnmark. Mery Christmas & a very Happy New Year from Børge, Bemgt and LArs

Sunday evening / Union Glacier: Yessss! The Ilyushin is estimated in at Union Glacier at 23:00 Chilean time (02:00 Norwegian)! That is very good news from the ice. After Børge and the last part of the team arrived at Union 17. December, the weather has been a bit iffy. Much to hard wind and very uncertain weather reports. It looked dodgy.

On the upside was a camp in the best possible mode, and they were served champagne from an ‘Amundsen Ice-bar’ out in the cold. The catering and service of ALE has bee impressive at this the hardest place on earth to reach.

Tonight they will fly out and land in Punta Arenas around 05:00 – or as we land on work at 09:00 back here at home. It is about time to start bombing them with sms messages! Our heroes will be home for Christmas!

South Pole / Union Glacier: Børge just called in. The flights are going well and lots of people have been flown all the back to Union Glacier.

From our team half have just been flown back while Børge and the ‘Snåsa-gang’ are still at the Pole. Børge said that some of the early ones might even be lucky to be on the gig plane back to Punta this evening. But it was all up in the air.

It was a bit sad the group was split as teamwork has been fantastic and everybody wanted to sign off with a big and memorable dinner in Punta Arenas. – Well, that may still happen! Stay tuned!

Finally the flights back have started. here the Bassler (DC3).

Børge called in just to update us on the celebrations. It had been  fantastic. Børge is not a man to take off on things like this, but he was clearly moved by the whole thing.

In the ‘Norwegian’ (+ a few of our foreign teammates) gathering inside the Station, he told of his trips and drew parallels to the old masters. It was a very worthy end to what has been a very close encounter with polar reality, history and superb teammates.

The first flights out is delayed, but we leave you with some images of the party. More later.

Partytime!

14. desember (New Zealand tid): De våknet opp i dagtidlig og tok seg for første gang en lang og rolig morgen. De viste det ville bli en lang dag ettersom de skulle skifte tidssone..

Å gå siste kilometerne inn til Sydpolpunktet er ikke lett. Pga en Ski(rulle)bane må man følge strene regler. Men i morgentimen (New Zealandsk tid) kom de frem til Polpunktet. Selv om det var tidlig der strømmet det på med folk og det ble tårer, klemmer og heiing, og så kom til og med Statsministeren for å gratulere! Vi håper på festberetning etterpå (kanskje etter litt søvn???)!

Proof of the Pudding! All Over Down Under! Been there Done That!

I dag (?!): Da de våkner i dag (tirsdag) visste de at de skulle nå Polen. Og i -34°C og sol kunne de se Amundsen-Scott Basen pryde horisonten. Det må ha vært stort!

Gårsdagen gikk veldig bra. Nå har virkelig alle kommet i siget og takler Polar ski-ferdsel imponerende bra. Nå gjenstår 6,5km…

Det ekstra morsomme i dag er at de vil forlate campen sin i Chilensk sektor. Underveis skifter de til New Zealandsk tid som er 16 timer foran Chilens (og 12 timer foran oss). Dermed ankommer de den Geografiske Sydpolen på selveste 14de Desember! Er ikke det fantastisk?

De er ventet inn ca klokken 08:00 (20:00 her i Norge). Klokken 16:00 er det felles feiring på Polunktet med alle tilreisende, alle skigåere, alle på Basen, Statsministeren og høytstående Amerikanere. Så klokken 18:30 er hele teamet bedt inn på selve basen av Statsministere og Amerikanerne til et lukket arrangement med alle norske. – Vi tror de kommer til å sove godt etterpå.

Her kan du gå inn på live webkamera fra Sydpolen:

http://www.esrl.noaa.gov/gmd/obop/spo/livecamera.html

Roman & Coco flying the flag / ready for the last ditch / The Team Snåsa flying high

Søndag: Det tikker ubønnhørlig mot 100 Års Jubileet 14. Desember. Det er derfor Børge har send oss bilde av Roald Amundsens personlige klokke. Den er nemlig med på turen! Jann har arvet den av sin bestefar som var med på turen i 1911. Han vant den i en dart konkurranse de hadde gjennom hele oppholdet på Framheim. Nå bringer Jan klokke tilbake 100 år senere!

I dag fortsatte de å gå som en klokke og gjorde 15km. Men det beste var at de kunne se Sydpolen på horisonten på slutten av dagen. Gjett om det tente dem?

Amundsen's clock and the first sign of the South Pole!

All smiles from Henning on the outside and Roman And Coco on the inside.

Lørdag: Det polare platået var igjen nådeløst og serverte dem samme forhold som i går. Bitende -33°C, motvind og sol. Alle var spent på om de ville klare å holde stilen fra i går. – Det gjorde de.

Det var en meget imponert (og aldri så lite lettet) Børge som ringte inn rapporten. Med økende selvtillit og motivasjon gikk det på skinner. Teamwork og tempo var enda bedre og de klokket inn en ny 15,5km runde i kjent Kuppern stil. Nå kan de for alvor begynne å se mot de siste etappene inn mot Sydpolen og Jubileet den 14de Desember.

My tent is my castle

Fredag: selv med solen ute det meste av dagen ble det en veldig kald dag pga meget lave temperaturer og en frisk motvind. Det ble en knallhard innføring i den Polare virkelighet og det ble noen mindre frostskader. Men teamet besto eksamen.

De klarte også 15,6km noe som var en super innsats. Børge var mektig imponert, for teamet jobbet som et innkjørt lag noe som resulterte i distansen. Noen dro lette pulker, noen 50+kg og andre opp mot 80-90kg! Viktigst a alt var at de klarte å få i seg nok mat og drikke. Dette er livsviktig, noe de lærte i gar. Men det er kjempe vanskelig når forholdene er så  rå.

Vi tar av oss hatten (lua) og håper de klarer å fortsette slik.

Torsdag: Dette var en utrolig dag. Sol og vindstille er ikke daglig dags i Antarktis. Planen var 12km, men slik gikk det ikke. En deltager fikk generell nedkjøling og da var det ikke noe annet å gjøre enn å slå leir der og da. Trolig var han dehydrert.

Distansen ble 7km, og nå håper vi han kommer seg til i morgen så de holder skjema. Vi krysser fingrene.

Henning sender sine lykkelige hilsninger til famile og venner i Brasil og Norge.