Børge Ousland

Det er vanskelige forhold for satellittelefonen, men nå har vi kontakt. Kl. 21.30 i kveld nådde vi frem til Nordpolen, etter å ha gått i 12,5 timer. Det var vanskelig terreng med skruis og småråker i starten på dagen. I kveld ble det en velfortjent feiring.

Jeg er stolt av alle som har vært med på denne ekspedisjonen. De er i fin form og skadefri. Det er godt over midnatt. Nå kan vi se frem til en herlig natts søvn på verdens nordligste punkt.

Nå er det bare 15 km igjen til Nordpolen. Det har vært den lengste dagen på ekspedisjonen så langt. Vi har gått i 11 timer, men på grunn av den vanskelige skruisen har vi bare tilbakelagt 13–14 km. Det går tregt. Og dessverre driver vi sydover med en fart på 400–500 meter per time.

Vinden har heldigvis løyet ganske mye, vi har hatt fint vær i hele dag. Men isdriften er fremdeles sterk. Siden vi har drevet så langt mot vest, må vi gå mot strømmen for å nå polpunktet.

Alle har fått beskjed om å manne seg opp til nok en lang dag i morgen. Vi får se om vi klarer å nå Nordpolen i løpet av morgendagen – vi håper det, men da må vi kjøre skikkelig hardt og sette inn støtet. Det er også mulighet på søndag, men vi har bare disse to dagene å gjøre det på.

Temperaturen har ligget på -20˚C. Da skyteppet trakk seg tilbake, sank temperaturen, slik at det ble litt surt i starten. Vi beveger oss gjennom et utrolig flott landskap, med fersk skruis og mange småråker som selvfølgelig tar lang tid å forsere.Vi hadde et lite uhell – en kar ble litt våt da han falt og gikk gjennom isen. Heldigvis var det hverken dramatisk eller alvorlig, heller snakk om å få vann utenpå drakten. Vi fikk ham raskt opp og uhellet forsinket oss ikke så mye. Slike små uhell skjer av og til. De viser bare hvor hårfin balanse det er her oppe mellom suksess og fiasko.

Rutinene for leiren sitter som støpt! Teltene har aldri kommet opp så fort noen gang. Jeg tror alle er fullt utlært når det gjelder å klare seg vintertid. Slik tar tid, og det er litt av målsetningen med denne turen. Det er et pluss man får med seg videre.

Alle har gjort en kjempeinnsats og gått hardt på. Vi overkommer de små og store vanskelighetene. Nå er vi spent på morgendagen – om vi står på Nordpolen etter nok en lang dag i morgen eller ikke. Vi er iallfall veldig motivert for å klare dette! Vinden kan være avgjørende, akkurat nå driver vi som sagt nesten en halv kilometer sydover hver time. Med andre ord vil vi tape terreng mens vi sover. Når vi våkner, er avstanden til Nordpolen kanskje økt til to mil og vel så det.

Nå skal vi ha en god varm middag. Det er på ’an igjen i morgen!

.

Da kan vi igjen slappe av i teltet. I dag har det vært en skikkelig stå-på-dag. Teamet har bitt tennene sammen – det har vært frisk bris og opp til liten kuling fra øst i hele dag. Men vi er kommet i en god rutine her på isen, og siden det har vært relativt mildt, bare fem til ti kuldegrader, har ikke vinden utgjort noe praktisk problem. Den har heldigvis kommet fra siden, slik at vi har drevet vestover og dermed heller ikke tapt terreng.

Vi er veldig godt fornøyd med å ha gått 18 km i dag.
Nå er vi bare 24 km fra Nordpolen – målet er innen rekkevidde og vi håper å nå frem i løpet av et par dager. Såfremt ikke noe spesielt skjer …

Et meget positivt moment er at værmeldingen er god; vinden skal løye og været skal klarne opp allerede i morgen. Så det ser ut til at vi får fine dager frem mot polpunktet.

Vi har krysset tre–fire råker i dag. Det er ikke unaturlig at isen sprekker opp når det blåser så kraftig som det har gjort. Vi har faktisk drevet 1000 meter i timen mot vest. Det er ganske kraftig drift! Voldsomme krefter er i sving når så store ismasser settes i bevegelse. Derfor sprekker isen opp, men ingen av råkene har utgjort noe problem for oss. Vi har funnet greie overganger over hver av dem.

Det er utrolig deilig å komme seg inn i teltet, få noe varmt å drikke og en god varm middag. Det skal også bli godt med en god natts søvn òg.
Alle har det bra, en har litt vondt i kneet, men det er ikke noe som senker oss. Dette er en meget sterk gruppe, alle er ved godt mot og i godt humør. Det ser ut som om kroppene vårer klarer belastningene ypperlig helt frem til mål, og vi jobber veldig godt sammen.

Vi kan slappe av i teltene våre igjen etter en flott dag på isen, der vi tilbakela 21 km. I morges klarte vi å krysse de to siste råkene i den samme labyrinten av sprukket is som senket våre fremskritt i går. Etter dette kom vi ut på store fine hvite flater, og disse har vi gått på i hele dag. I hurtigere tempo kan vi nå nærme oss målet – Nordpolen.

Nok en hard og vanskelig dag på isen. Det begynte med en hard vind i natt fra nordøst. I morges måtte vi se det litt an og kom derfor i gang litt sent – tre timer etter skjema. Været løyet og vinden dreide gradvis mot syd. Vi har gått hele dagen. Vi har sett sola og også en sel i en av råkene.

Vi kom inn i et område med mye råker og slo leir kl. 20.00. Den sydlige driften har stoppet opp og nå driver vi mot nord. Alle har det bra. Ingen skader av noe slag.

I går hadde vi utrolig dårlig vær – det er ganske deprimerende å våkne og se at leiren vår har drevet en hel mil i feil retning i løpet av natten. Den gode nyheten er at vi våknet til nydelig vær, og at vinden har løyet. Etter to timer klarte vi å komme ut av råksystemet, men det var på gyngende is og slett ikke lett.

Etter at vi vendte ryggen mot labyrinten av åpne råker, var det «plankekjøring» – nydelige forhold, sol og vindstille og litt under tyve minusgrader. Isdriften har stoppet opp. Vi gikk 18 km i dag, vår første ekspedisjonsdag med ti timers innsats på isen. Det er viktig at vi prøver å holde dette tempoet etter at uværet herjet med oss. Målet er å være frem på Nordpolen slik at flyet kan hente oss 23. april.

Vi står på. Det er en lystig gjeng som nyter avslappende timer i leiren etter dagens innsats. Alle er ved godt mot. La oss håpe godværet fortsetter i morgen.

Været er utrolig dårlig. Vi har fått et sterkt lavtrykk som gir skikkelig motvind og driver isen tilbake én kilometer hver time. Dermed mister vi mye av fremskrittet. Det er nesten null sikt – og vi er i et område med mange råker. Jeg håper vi finne en vei ut av det i morgen.

Deltakerne er slitne men viser at de kan gjøre det som ekspedisjonen krever, selv under vanskelige forhold. Tross alt er det fint med dager som tester hva vi virkelig er gode for!

Via satellittelefonen har vi fått melding om at rullebanen på Barneo-basen har sprukket opp. De jobber med å reparere den eller lage ny rullebane.

Alle har det bra. Vi jobber godt sammen og holder motet oppe. La oss håpe morgendagen bringer bedre vær og gode nyheter.

Det har vært en litt uvanlig dag – vi har ligget på været i hele dag. Vi var heldig som kom oss på polisen i går, for i dag ville det ikke vært mulig å fly. Det har blåst ganske kraftig, rundt 15 meter per sekund. Vinden kommer fra syd og driver oss nordover i full fart. Siden i går kveld har vi drevet hele 10 km nordover, og er nærmere Nordpolen enn vi var, selv om vi ikke har satt foten særlig mye utenfor teltet.
For øyeblikket er vi i sentrum av et lavtrykk, så det er grunnen til uværet. Værmelding for i morgen er dessverre enda verre. Nå er vi 91,3 km fra Nordpolen etter å ha drevet mot nord og nordøst. Farten er begynt å stilne litt.

Vi er veldig spente på hvordan været blir i morgen. Vi håper selvfølgelig at vi får mulighet til å gå videre, men hvis meteorologen har rett og det været virkelig blir dårligere, får vi kanskje enda en dag i teltet.

Alle har det bra. Det er for så vidt godt å hvile litt etter å ha reist så langt og stresset fælt for å bli klar til avgangen fra Longyearbyen, men en hviledag holder lenge – så vi håper å komme oss av gårde i morgen. Leirens posisjon er N89˚11’N og Ø90˚Ø.

Ja! Nå ligger vi faktisk i teltet vårt på isen. Vår første dag er avsluttet – det er gode forhold og ingen uhell. Vi jobbet to hektiske dager på Svalbard med å få alt utstyret på plass, bagasjen fordel og teltene rigget. Vi sjekket at absolutt alt var slik det skulle være. Vi var nok litt slitne og gretne i dag morges. Flyet gikk kl 07.00, så vi måtte opp 04.45.

Vi fløy til Barneo Stasjon, nøt en varm kopp kaffe og pratet med bemanning på verdens nordligste meteorologiske og forskningsstasjon. Siden Barneo lå enda lengre nord enn vanlig, på N89˚38’, tok vi helikopter tilbake for å øke avstanden – vi ville gjerne starte fra 89-graden.

Ekspedisjonen er i gang. Vi har gått i seks timer i dag, slått leir, slapper av inne i teltene og spiser middagen vår. Planen vår er å stå opp kl 06.00 i morgen og være klar til å gå videre kl 09.00. Alle har det bra. Ingen har noen skader eller plager. Forholdene i dag har vært veldig bra. Vi har allerede krysset to–tre råker. Det har vært en del bevegelse i isen, men ikke noe som skaper problemer. Gruppen jobber bra som et team. Det er tydelig at den treningsturen vi hadde februar har gitt resultater – for rutinene våre og alt sitter som det skal.

Så alt er vel etter første dag på isen.