Børge Ousland

Avslutning på en vellykket tur

Nå er vi kommet ned fra breen. Vi er nå i en landsby som heter Egilsstadir.

Vi var oppe kl 06 i dag. Det har vært kaldere enn i går – da var det omtrent null og nesten kladdeføre, mens det i dag har vært både kaldere og til dels overskyet. Solen har kommet og gått. Det har vært et nydelig lys, spesielt på horisonten. En veldig fin avslutning på en super tur. Vi har det strålende og alt er vel. Etter vi kom ned ved Ayjabakkajökull i 12-tiden, ble vi hentet i 13-tiden av en kar med bil som Haraldur hadde avtalt med. Kjøreturen til Egilsstadir tok rundt fire timer, og det er der vi er nå.

Turen har vært vellykket, og vi har hatt litt av en opplevelse på Europas største isbre.

Det er kun kraftige bilder med spesialdekk som duger på de islandske «veiene».

Erling ordner pulken – mens Haraldur slapper av i teltet.

33-kilometers marsj tross white-out

Vi har tatt kveld på Vatnajökull. I forgårs var vi helt oppe på 1800 meter over havet, nå er vi kommet oss ned til 1300 meters høyde og er på vei nedover mot vestiden av denne enorme isbreen.

Det går veldig bra! Vi holder en marsjfart på fire–fem kilometer pr. time og har unnagjort 33 km i dag. Det er kjempebra tatt i betraktning at det har vært fullstendig «white-out». Uttrykket betyr at alt er helt hvitt – vi ser hverken horisont eller noe annet nevneverdig foran oss, eller i andre retninger for den saks skyld. Under slike forhold er det tungt og slitsomt å navigere, men vi klarer oss forbausende bra. Vi bruker vinden og snorer som er festet på staven; disse fungerer som gode retningsanvisere, da vindretningen er rimelig konstant. Det er bare å holde samme «vinkelen» hele tiden. Dette er et av triksene man har lært seg gjennom et langt liv med ekspedisjoner i Arktis og Antarktis.

Vi ligger faktisk an til å komme ut av breen i morgen. Og da er det forresten meldt bedre vær … (resten uklart)

Midtpunktet

Vi er i teltet igjen etter en kjempefin dag. Det var litt snø i begynnelsen av dagen, men så klarnet det opp. På slutten av dagen var det utrolig flott lys; det lignet litt på det Patagonia med dette blågrå lyset. Vi har tilbakelagt 35 km i dag, så her går det unna. Vi har slått leir omtrent midt på Vatnajökull. Dette er et ganske fint område som er omgitt av fjell. Alt ser ut som om vi skal nå østkanten av isbreen i løpet av et par dager til. Vi har det kjempefint. Det er herlig å gå med pulken og tenke på noe helt annet enn å være på kontoret. Det er nesten som en meditasjon å komme seg litt ut og gjøre slike ting som dette. Jeg kommer med en ny rapport i morgen.

Badstue midt på Vatnajökull!

Vi er nå kommet til Grímsvötn, hytten som jeg fortalte om i går. Den ligger utrolig flott til på 1700 meter over havet. Vi har hatt tre–fire minusgrader og 23 km med silkeføre, til dels med solskinn fra en blå himmel.

Hytten tilhører Icelandic Glaciological Society. Her er sauna med damp rett fra bakken, og alt inne i hytten er oppvarmet av damp. Det er nesten uvirkelig å komme opp her, her er hauger med varme steiner – midt oppe på isbreen! Denne hytten ligger rett ved siden av Grímsvötn, der det var et ukelangt vulkansk utbrudd i romjulen 1998, og enda et utbrudd i 2004. Så dette er et skikkelig geotermisk område.

Grímsvötn er altså et veldig flott og spesielt sted, så her har vi innlosjert oss i dag. Vi har badet, slappet av og kost oss. Men så fristende det enn måtte være, drar vi videre i morgen – vi har fortsatt fire dagers skitur igjen for å nå norvestenden av Vatnajökull.

Første dag på breen

Vårt trekløver startet fra Jökuheimar, på vestsiden av Vatnajökull. Målet for ekspedisjonen er Eyjabakkajokull, på østlige siden av breen. Avstanden til målet er ca 132 km. De førte 45 km er en mer eller mindre sammenhengende stigning. Belønningen er en kjærkommen pause på Grímsvötn, høyt oppe på breen. Det skal vi fortelle mer om senere!

Børge, Erling og Haraldur starter dagen tidlig.

.
Kveldsrapport: Det er kveld og vi sitter lunt i teltet her oppe på breen. Vi har gått 20 km i dag, og det er helt etter skjema. I går kjørte vi til en brakkeleir, tok en siste sjekk av utstyret og hadde en god middag. I dag var vi oppe kl 07.00 og kjørte videre med en spesialbil som var utrustet med veldig store dekk. De trengs – for man kjører på et lag med snø som ligger oppå veien.

I morgen satser vi på å gå 23 km til. Målet er en hytte som heter Grimsvötn. Vi ser frem til å overnatte innendørs igjen, ikke minst fordi hytte er godt oppvarmet og det er varmekilder, begge forsynt av varme som kommer fra oppunder is breen. Det skal være et veldig fint sted. Resten av vår tur, som er beregnet til seks dager, blir det jo overnatting i telt.

Værmeldingen er litt ymse fremover, men i dag har vært helt nydelig. Lett overskyet, ikke spesielt kaldt eller noe særlig vind. Det er bra føre, god gli. Vi har det veldig bra etter å ha fått en knallstart på turen. Det er spennende å være her ute og gå på ski «midt ute i nord-Atlanteren»!

På tvers over Europas største isbre

Børge Ousland er i gang med en ny ekspedisjon. Sammen med Erling Kagge og Haraldur Ørn Olafsson skal Børge krysse Vatnajökull, den største isbreen på Island.

– Dette er egentlig mest en «hyggetur». Det er 20 år siden Erling og jeg var på Nordpolen, sammen med Geir Randby, så det blir en fin gjenforening. Haraldur er Islands mest kjente polfarer; han har tidligere gått til både Nordpolen og Sydpolen, forteller Børge.

Vatnajökull er Europas største isbre målt i volum, selv om Austfonna på Svalbard dekker et større areal. Den islandske isbreen rommer 3100 kubikkilometer med is og dekker 8100 kvadratkilometer av sørøst-Island. Gjennomsnittlig tykkelse er nesten 400 meter, men deler av breen er opptil én kilometer tykk. Engelske seilere påstår å ha sett Vatnajökull fra Færøyene, 550 km borte.

Overfarten vil føre trekløveret opp i 1500–1800 meters høyde. En rekke brearmer strekker seg mot kysten og nedover de omkringliggende dalene.

– Jeg holder et øye med værmeldingen. Foreløpig ser det bra ut, men vind og regn kan by på skikkelige utfordringer på Vatnajökull. Vi regner med å bruke en ukes tid på turen, sier Børge.

Han håper også at vulkanene under breen forholder seg rolige; det hadde neppe vært hyggelig om isbreen fordampet under dem!

Sammenlignet med lange ekspedisjoner til Nordpolen og Sydpolen, reiser de tre skandinaverne med «lett bagasje. Børge, Erling og Haraldur sleper rundt 30 kg i hver sin pulk.

– Vi er på vei oppover fjellet mot isbreen. Snakkes senere! sier Børge.