Tidsskjema
| 13.apr | 0900 | Avgang med fly fra Longyear |
| 1130 | Ankomst Barneo | |
| 1300 | Start skitur fra 89 grader nord | |
| 22 april | Ankomst Nordpolen | |
| Overnatte på Nordpolen | ||
| 23.apr | 1200 | Helikopter retur |
| 1245 | Tilbake i Barneo | |
| 23. apr | 1700 | Avreise Barneo |
| 23.apr | 1930 | Ankomst Longyear |
| 24.apr | Avreise Oslo (eller alternativt program på Svalbard) |
Alle tider er ca tider og endringer kan skje på grunn av vær og rullebaneforhold.
Når / hvordan
Avreise fra Longyearbyen er 13 april, ca 1000 om morgenen. Flytypen er av Antonov 74, et kortbane-jetfly, med plass til 30 personer. Vi lander på den drivende russiske isstasjonen “Barneo” på rundt 89 grader nord. Borneo blir opprettet på nytt hvert år med russiske mannskaper fra Khatanga i Sibir. Tykke frosne råker blir brukt som rullebane, derfor varierer posisjonen til Borneo fra år til år. To og en halv time etter avreise fra Longyear lander vi. Etter planen starter vi fra basen samme dag, slik at vi kommer oss ut i skruisen og inn i rutinene meg en gang.
Den siste breddegraden er i distanse ca 110 km, fra 89 grader og inn til Nordpolen. De første to dagene går vanligvis tregt, men etterhvert som vi blir vant med terrenget og forholdene vil det gå raskere. Returen fra Barneo er 23 april, da har vi i overkant av en uke på oss. Erfaringsmessig holder det fint for å gå siste breddegraden. Men siden isforholdene varierer fra år til år er det greit å ha litt og gå på. Sannsynligvis får vi en dag ekstratid, alt etter når vi når polpunktet. Men turen er ikke over selv om vi har nådd Nordpolen, nå er det tid for å feire og la inntrykkene synke og tilbringe en natt på selveste polpunktet. Vi blir hentet på Nordpolen med helikopter og flydd tilbake til Barneo. Avreise til Longyear er dagen etter ca kl 1700 og to og en halv flytimer senere er vi tilbake til “sivilisasjonen” i Longyearbyen.
En typisk dag på isen
Det er lyst døgnet rundt og vanligvis 20-30 kuldegrader. Terrenget er uhyre fascinerende og vekslende. Vi navigerer oss mellom råker og skruis, omgivelsene skifter hele tiden og blir aldri monotone. Midnattssolen, skruisen og det spesielle lyset, gjør at de aller fleste vil bli bitt av polarbasillen, en uhelbredelig og livslang lidelse.
Vekking 07.00. Fyre opp primusen går raskt, smelte snø om til vann tar imidlertid sin tid i 30 minus. Er det ikke din tur til å lage mat den dagen, kan du slumre en ekstra time i posen, før frokost og vannfylling av termosene trenger din oppmerksomhet.
Pakke utstyr og rigge ned leiren. Etter hvert blir vi samkjørte på dette, vi har blitt enig om et starttidspunkt og hvert telt disponerer sin tid utfra det. To og en halv til tre timer tar det faktisk fra vi våkner til vi står foran pulken klare til å gå.
Ski på, klar til avmarsj. Dagen består av 8-9 timer på ski med jevnlige pauser. Vi spiser kaloririkt gjennom dagen, noe av det viktigste er å holde jevn flyt, ikke tillate seg å bli kald, derfor kun korte pauser. Stopp for fotomuligheter blir det nok av underveis uansett, for hver skrugard og råk vi må forsere.
Vi beveger oss på et frossent hav, under oss er det 4000 meter dypt vann. Det er det som gjør naturen der oppe så spesiell. Hele dagen går vi på en blanding av flater, skruis, tynn is og råker. Skruis er det mest av, det sinker oss og kan være tungt å komme seg igjennom, derfor er dagsetappene kortere i distanse enn det som ville vært vanlig på fjellet her hjemme.
Kveldstid. Første bud er å finne en trygg leirplass, basert på erfaring, slik at isen ikke begynner å skru eller åpne seg opp akkurat der vi skal ligge. Vi bor i to eller tremannstelt. Igjen tar vannsmeltingen mye tid, vi må smelte rundt 3-4 liter vann per person hver dag, men det er alltid hyggelig å komme inn i teltet om kvelden og kjenne varmen fra primusen. Middagen er dagens høydepunkt, kraftig og god ekspedisjonskost som varmer godt i magen. Ingen ting er bedre enn å sovne mett og fornøyd etter et godt dagsverk i skruisen. Med de soveposene vi har skal ingen fryse. De fleste sover meget godt og våkner uthvilt og klare til nye utfordringer morgenen etter.
Hvem står bak?
Børge Ousland organiserer turen i samarbeid med det russiske selskapet Centre Polus. Børge har vært på Nord og Sydpolen en rekke ganger før og er godt kjent med forholdene. “Den siste breddegraden” har Børge gjort siden 1998. Alle gangene har gruppen nådd målet.
Antall
Vi blir 8 – 12 deltagere pluss ekspedisjonslederen.
Utstyr
Vi befinner oss i en del av verden hvor riktig utstyr er meget viktig. Det personlige utstyret må klareres med oss. Vi legger vekt på å formidle kunnskap om utstyr, og vil veilede hver enkelt og det er vårt mål at deltagerne skal lære mest mulig om å klare seg ute vinterstid. Av utstyr holder vi telt, pulk, primus, gryter, mat, bensin, soveposer, liggeunderlag, ski, skistaver, skisko, ullvotter, vindvotter, og øvrig fellesutstyr. Eget skiutstyr kan selvfølgelig også brukes, så fremt det er beregnet på slike forhold.
