Børges turtips :
Natur som medisin
Finn indre ro og balanse ute i det fri.
ALENE I ISØDET: Man får en bedre dialog med naturen når man er alene - og en bedre dialog med seg selv. Møt naturen med åpent blikk og åpent sinn, råder polarhelt Børge Ousland. Foto: BØRGE OUSLAND
Hei, Børge!
Jeg har en sykdom - manisk depressiv - som gjør at jeg til tider er nødt til å søke en eller annen form for stillhet. Noe med et lite stressnivå.
Det jeg har funnet ut etter mange års testing av «antidop», er at naturen gir meg faktisk de aller beste resultatene kombinert med jevn søvnrytme, fysisk trening og en eller annen form for spenning.
Hilsen Jan Frode, Vestfold
Det er jeg helt enig i, og det er det verdt å si litt mer om.
Jeg bruker ofte naturen som en form for meditasjon. For å nullstille telleverket så å si, rett og slett for å få overskudd og mer energi.
Naturen gir meg et fristed hvor jeg kan hente meg inn igjen.
Jan Frode setter ord på hvor viktig friluftsliv og fysisk aktivitet er for den mentale helsen, spesielt for folk som sliter med angst eller depresjoner.
Jeg drar ikke til skogs for å finne løsninger på problemer eller gruble på ting. Tvert imot, det blir å fokusere feil. Når målet med turen er avspenning, indre ro og balanse, består mye av hemmeligheten i å tenke på minst mulig.
Isteden konsentrerer jeg meg om alt som skjer rundt meg, farger, former, lukter, lyder og dyreliv. Jeg går gjerne utenfor stien, bruker alle sansene og suger i meg det jeg opplever. Påfyll liker jeg å kalle det.
Jeg tror det handler om at man kommer tilbake til noe opprinnelig, det uforanderlige som naturen representerer, som igjen gir ro og oversikt uten at man egentlig jager etter det.
Innimellom stopper jeg opp for å ta inn noe av den kraften som finnes i naturen. Jeg lukter på litt mose, tar rundt et tre eller kjenner på en stein for å fornemme noe av energien som er der. Noen av trærne har stått der over to hundre år. Det perspektivet er det verdt å grunne over, for en tålmodighet! Selv om vi ikke har like god tid som dem, blekner i hvert fall de fleste dagligdagse problemer etter en slik tur.
Også stein inneholder energi, og det er jo det eldste vi kan forholde oss til her på jorden. Møt naturen med åpent blikk og åpent sinn, da får du også noe tilbake.
Det finnes en fjellvettregel som sier at man ikke skal dra på tur alene, forståelig nok, siden det ikke er noen til å hjelpe hvis uhellet skulle være ute. Men å sette seg selv i en slik «sårbar» situasjon, hvor alt er avhengig av deg og dine egne valg, kan også ha en verdi. Man får en bedre dialog med naturen når det ikke er noen andre der, og dermed også en bedre dialog med seg selv.
Jeg tror dessuten det kan være sunt å stå alene av og til, vel å merke innenfor rammer man føler seg komfortabel med.
Hva er verst med disse soloturene til Nord- og Sydpolen? Det blir jeg ofte spurt om, det fysiske slitet eller den mentale påkjenningen? Jeg svarer som regel at det er i hodet det sitter, men det går ikke an å skille de to tingene fra hverandre.
Å ha en kropp som fungerer, er like viktig som at hodet er på rett plass. Det ene bygger på det andre. Å sette seg selv litt på prøve ved å nå mål i naturen er en fin metode for å bli tryggere på seg selv og bygge seg opp fysisk.
For folk som sliter med angst og depresjoner, kan nok dette høres ut som overskuddstanker. Den mentale «skruisen» stenger veien, og mange har nok med bare det å stå opp om morgenen. Jeg mener likevel at man med enkle midler og på egen hånd kan gjøre svært mye med sin egen situasjon.
Hemmeligheten er å lage en plan og å ta det svært pent i starten. Begynne med en liten tur, hva som helst, bare for å komme i gang, og så øke gradvis. Da vet du hva du kan og har gjort, og da klarer du mer neste gang.
Forbered deg, kjøp turkart, planlegg og følg planen. Dra til nye steder og øk lengden. Ikke tenk for langt frem i tid. Sett deg kortsiktige mål, konsentrer deg om det enkle i starten og ta det derfra. Få gjerne med en venn, men vær ikke redd for å gå alene, spøkelsene er i byen, ikke i naturen.
Fysisk aktivitet gir dessuten bonuspoeng, sjelden sover man bedre og med større ro enn etter å ha brukt kroppen skikkelig. Finn tilbake til ankerfestet i naturen, da har du alltid et sted å hente deg inn igjen når det røyner på.
I vårt samfunn dyrker vi de sterke sidene og glemmer lett at mennesket består av både sterke og svake sider. Men det er det som gjør oss til hele mennesker, og disse sidene bør være i balanse og harmoni med hverandre. Det er dette naturen kan hjelpe oss med. Og jeg er helt sikker på at hvis psykiatrien i dette landet hadde bestått av flere turer, mer tømmerhugging og mindre pillebehandling, ville svært mange hatt en annen og mye bedre hverdag.
Hilen Børge
|
